Leser meg opp på lavkarbo

lavkarbo-litteratur

Nå har jeg gått til anskaffelse av boka Frisk Med Lavkarbo – Nytt liv med riktig mat av Dr. Sofie Hexeberg. Den har fått gode anmeldelser, blant annet i Helsemagasinet Vitenskap & Fornuft (VOF). Hexebergs bok tar utgangspunkt i sykehistoriene til 35 av hennes pasienter, som hadde en rekke forskjellige sykdommer eller plager. Ved å spise lavkarbomat oppnådde disse pasientene bedre resultater enn de oppnådde ved tradisjonell behandling. Mange av dem kunne slutte med ulike medikamenter som følge av kostendringene. Hexeberg skriver at disse pasienthistoriene er typiske for dem hun møter i sin kliniske praksis. Det som for meg kanskje er spesielt interessant i boka, er et kapittel som omhandler pasienter med spiseforstyrrelser. Men jeg skal lese hele boka med stor iver, da jeg gjerne vil lære mest mulig om lavkarbo og de virkninger kostholdet har på kroppen.

I tillegg abonnerer jeg på det nevnte magasinet VOF, som er et nytt, populærvitenskapelig tidsskrift om ernæring, medisin, psykologi, trening, helsepolitikk og læring. I første nummer står det en masse om lavkarbo, blant annet en beskrivelse av 20 vanlige nybegynnerfeil nybegynnerfeller ved omlegging til en lavkarbodiett. Her er det garantert noe å lære.

Jeg har en plan!

Nå har jeg laget ferdig den planen som jeg skrev om for 3 dager siden. Det ble noe à la den 28 Day Challenge som jeg fikk idéen til via en YouTube-kanal jeg følger.

Jeg er allerede i gang med å sette planen ut i livet :-) Jeg begynte nemlig i går, så dagen i dag er den andre av de ialt tjueåtte dagene planen gjelder for. Og her ser dere planen min – ta-da!

28-dagers plan

Dette er en plansje jeg har laget. Den er forholdsvis stor, og den skal henge på kjøleskapet (såsnart jeg finner de runde magnetene vi har liggende et eller annet sted). Den er vel i og for seg nokså selvforklarende, men min målsetning (som står med grønn farge under overskriften) er altså at jeg skal trene på ELIXIA minimum 1 time 3 ganger pr. uke + at jeg skal drikke 2 liter vann hver dag. Dette kvalifiserer til å være et såkalt S.M.A.R.T-goal fordi det er:
Fortsett å lese «Jeg har en plan!»

OK, vi får se hvem som ler sist!

Ja vel, så nå har jeg opplevd dét, også. Jeg blir latterliggjort av noen på internett. Tenke seg til… Jeg oppdaget det helt tilfeldig idet jeg sjekket webstatistikken for bloggen. Flere besøkende har nemlig kommet hit via et diskusjonsforum, så jeg ble nysgjerrig og klikket meg inn der for å sjekke om noen har omtalt bloggen min der borte og lenket hit. Og ganske riktig, der fant jeg det. Noen har sitert meg på noe jeg har skrevet her i bloggen. Deretter ler de hånlig av meg, som om jeg må være en idiot.

Jeg ønsker ikke å lenke til forumet, men her er avsnittet de har kopiert (fra min post Oppsummering av uke 8):
Fortsett å lese «OK, vi får se hvem som ler sist!»

Et mål uten en plan er ikke SMART

Her en dag kom jeg over en setning som talte til meg:

A goal without a plan is just a wish.

Et mål uten en plan er bare et ønske. Det var en amerikansk kvinne som sa dette i en video på YouTube. (Som jeg tidligere har nevnt, liker jeg å se på YouTube-videoer.) Shanti heter hun, og i likhet med meg begynte hun å gå ned i vekt i 2008 og har fremdeles et stykke igjen til målet. I en video forrige uke inviterte hun seerne sine til å bli med på en 28 dagers utfordring, og det var i den forbindelse hun understrekte viktigheten av å ha en PLAN såvel som et mål å jobbe mot.

28 Day Challenge chartÅ vite hvor du skal eller hva som er målet ditt, er én ting. Men hvordan har du tenkt å komme deg dit? Uten en bestemt plan for dette, har du strengt tatt ikke et mål i ordets rette forstand, men bare et ønske. For å lykkes med en målsetning, må du ha en plan, sier hun og legger til at en slik plan må være både spesifikk, målbar, oppnåelig, realistisk og tidsbundet. Fem kriterier, altså.

Som en hjelp til å huske disse fem kriteriene, introduseres vi for begrepet S.M.A.R.T.-goal (S.M.A.R.T.-mål). Bokstavene S, M, A, R og T står for hvert sitt under-ord og kan således brukes som en sjekkliste når du legger din plan:
Fortsett å lese «Et mål uten en plan er ikke SMART»

Tilstandsrapport + et titusenkronersspørsmål

OK, nå er jeg kommet helt ut av det – helt ut av rytmen. Både denne og forrige uke har jeg spist nesten alt jeg har hatt lyst på, og det har inkludert både kake, pizza og potetgull. I tillegg har jeg vært rimelig passiv. Følgelig har vekten selvsagt gått strake veien oppover – litt og litt mer for hver dag.

Ikke spør meg hva som skjer, for jeg vet ikke. Jeg har mistet kontrollen – eller kanskje rettere sagt gitt fra meg kontrollen? Dr. Phil ville sikkert ha hevdet det siste, uten at jeg kan se den vinklingen like klart som han.

Hei, jeg heter Laila, og jeg overspiser.

Hvorfor jeg mister (eller oppgir) kontrollen over matinntaket mitt, se dét er titusenkronersspørsmålet!

— Vi spiller Vil Du Bli Millionær

…eller noe sånt.

I’ll be back >:-(

Må tenke som en vinner!

Siden den katastrofale uke 32, med selskapeligheter, kakespising og vektoppgang, har jeg holdt meg strengt til lavkarbo. Jeg har vært i ketose i 4 strake uker, jeg har mosjonert jevnlig og tatt av 2,1 kg..

Når jeg er disiplinert og flink såpass lenge ad gangen, begynner jeg etterhvert å tenke og føle at det er på tide med en ekstra belønning. Derfor valgte jeg i går å unne meg en is. Det var en sånn karamell-ispinne fra Isbilen, som mannen min kjøpte for et par-tre uker siden. Å du å du, den smakte vel godt til kaffe’n! Himmel og hav…

Dermed røk jeg naturligvis ut av ketose, og insulinet begynte vel momentant å jobbe med både blodsukker og fettlagring, tenker jeg. Ja ja… Jeg synes nå likevel at det var verdt det, jeg da. For meg er mat nært forbundet med livskvalitet, og jeg nøt virkelig isen til fulle :o)

Når det gjelder neste delmål (-20 kg.), begynner jeg så smått å innse at det på tross av min innsats den siste måneden, nok blir for tøft å komme dit innen 7. oktober. Det føles litt leit, for det betyr i så fall at jeg neppe heller blir ferdig med Prosjekt Ned i vekt i løpet av 2010, slik jeg hadde håpet. Men for all del, det er ikke å anse som et problem. Ikke på noen måte. Et håp er tross alt bare et håp, og blir det ikke innfridd, nei vel, så fører det til en skuffelse, det er ikke verre. Dessuten – når jeg en vakker dag kommer helt i mål, vil seieren uansett veie opp for all motgang og alle skuffelser underveis! Dét er det fine med dette her ;-)

Når det er sagt, må jeg skynde meg å legge til at det fremdeles er mer enn 3 uker igjen til 7. oktober, så det er faktisk for tidlig å se skuffelsen i øynene ennå. Delmålet gjelder enn så lenge, så det er bare å kjøre på, Laila! (Snakker til meg selv her. Noen ganger har jeg nemlig en lei tendens til å erkjenne nederlag før de overhodet er blitt en realitet. Det må jeg slutte med! Bare tapere gjør sånt!)

OK, jeg ligger 2,5 kg. unna delmålet, og det er 23 dager igjen til «fristen» 7. oktober. Altså må jeg i gjennomsnitt ta av… *regne regne* … 109 gram pr. dag (!!) for å klare det. Hjeeelp, jeg trenger en ny tur til Sirdal!! :-O

Herlig trimtur med Trine

Som jeg fortalte i et tidligere innlegg, var det Trine Grung som inspirerte meg til å begynne å ta med videokamera når jeg mosjonerer og å lage videoblogg av det. Siden er det blitt endel videoinnlegg.

I dag fikk jeg faktisk gleden av å møte Trine og mosjonere sammen med henne rundt store Stokkavannet her i Stavanger. Så her ser dere to slanke damer på tur!

Trine og Laila på tur

Hele runden rundt Stokkavannet tar cirka halvannen time, så vi fikk god tid til å skravle, kan du si. Og jeg tror jammen at vi skravlet i ett sett, også! Ikke dermed sagt at vi tok det med ro og sakket ned på farten av den grunn. Å nei da, vi er begge i ganske god form, så vi gikk i nokså raskt tempo – en «tempotur», som Trine kaller det – uten å få åndenød av den grunn. Kjempeherlig var det, og i selskap med Trine ble det ekstra hyggelig! Dama er jo helt rå, akkurat som jeg trodde, hehe. Utrolig artig å møtes.

Trine er for tiden i Stavanger for å arrangere Facebook/Twitter-treff i kveld, noe vi gleder oss til!

P.S. Jeg har blogget om Twitter-treffet HER.

Trine og Laila

Én slankeblogger mindre

Da jeg i vinter nådde mitt tredje delmål og hadde gått ned 10 kilo, skrev en mannlig leser en hyggelig kommentar til meg her i bloggen. Han brukte pseudonymet Dead Man Walking, og i likhet med meg, var han i 40-årene og hadde sitt eget slankeprosjekt, som han blogget om. Selv skrev han rapport hver eneste dag på sin blogg. Jeg fulgte med på bloggen hans en periode, til han etter en tid sluttet å poste flere innlegg.

Her forleden klikket jeg meg inn på bloggen hans igjen. Der ser jeg til min overraskelse en helt ny post, med en beskjed om at eieren av bloggen døde brått og uventet natt til forrige fredag. Noen har skrevet der og opplyst om det.

Hva skal jeg si… blir helt satt ut, jeg. Mannen ble bare 44 år. Livet er jammen rart.
Det som likevel får meg til å grøsse mest, er tanken på hva han kalte seg! :-O
Huff…

*** Hvil i fred, kjære medblogger ***

Trening og hobby kombinert!

Ser video mens jeg syklerJeg liker å se på videoklipp på YouTube. Ja, det er nesten blitt som en hobby etterhvert. Når jeg først logger meg inn for å se nylig opplastede videoer fra favorittkanalene mine på YouTube, kan jeg bli sittende et par timer i strekk.

I går fikk jeg en god idé: Hvorfor ikke flytte dataskjermen bort til ergometersykkelen og få litt trening samtidig! Jeg så gjorde. Med fullskjerm-modus og headset for best bilde- og lydkvalitet, var det bare å tråkke ivei. Og før jeg visste ordet av det, hadde jeg syklet i 50 minutter! Der fikk jeg både spart tid og gjort unna dagens trening på en morsom måte :-)

På bildet hører/ser jeg på en video av jazzpianisten Roger Friedman, som forklarer og viser hvordan han oppnår sin «funky» spillestil. Foruten diverse jazzpianister liker jeg å se make-up-artister legge diverse make-up-looks.

Ellers lager jeg jo egne videoer, også, som jeg legger ut både på YouTube og i bloggen (denne, eller min ordinære, alt ettersom). Til nå har jeg lastet opp 24 YouTube-videoer (hovedsaklig sortert i spillelistene «Musikk/Piano» og «Prosjekt Ned i vekt»), hvorav du kanskje har sett noen av de sistnevnte her i slankebloggen (ligger under poster med stikkordet «videoklipp«).

YouTube.com/LWE08
Hvis du har en Google- eller YouTube-konto (gratis å opprette), kan du abonnere på min YouTube-kanal (klikk på den gule ‘Abonner’-knappen der inne), og da kan du bl. a. motta e-postvarsel når jeg har lagt ut en ny video :-)

Smakfulle lavkarbolapper med baconfyll

Til lunsj i dag hadde jeg lyst på noe annet enn det jeg vanligvis pleier å spise. Derfor prøvde jeg for første gang å lage disse lavkarbolappene, som jeg har hatt lyst på en stund:

lavkarbolapperlavkarbolapper med pålegg

Oppskriften fant jeg borte hos Lone, og fordi det så så godt ut på bildene hennes, valgte jeg å bruke det samme fyllet og pålegget som hun brukte: Bacon og løk, ost og paprika – samt Oregano på toppen.

Selve lappene består av:

2 dl cottage cheese
3 egg
50 gram revet ost

Skill eggeplommene fra eggehvitene. Mos eggeplommer og cottage cheese sammen. Stivpisk eggehvitene med litt salt for å få det ordentlig stivt. Bland revet ost inn i eggeplomme-/cottage cheese-blandingen og ha det over i eggehvitene. Bland forsiktig i maks 1 minutt. Prøv å beholde røren så luftig som mulig.

Bre halve røren ut over ei langpanne, legg på fyll (her: 140 g stekte baconbiter + 40 g løk) og dekk igjen med resten av røren.

Stekes nederst i ovnen på 180 grader i 15-20 min.

Disse lappene falt virkelig i smak, både hos meg selv og mannen min! Jeg synes de var utrolig gode, så disse skal jeg helt klart lage om igjen!
:-)

Min egen «fatcamp» i Sirdal!

Sist onsdag dro mannen min og jeg på en 4 dagers hyttetur til Sirdal. Ikke for å dra til seters og gjøre oss feite, men heller det motsatte! Opprinnelig hadde vi planer om å ta ei langhelg i London, siden jeg aldri har vært der. Men når det kom til stykket, var jeg egentlig mer sugen på å gå i fjellet enn å gå og traske på asfalten i en storby. Ihvertfall denne gangen. Så får jeg heller se London en annen gang.

Prosjekt Ned i vekt og tanken på mitt neste delmål (-20 kg. innen 7. okt.) gjorde nok sitt til at jeg følte for å prioritere slik nå. Mon tro hva slags mat vi hadde spist i London, for eksempel? Jeg er redd det hadde blitt endel karbohydrater. Nå, derimot, fikk jeg laget maten selv, så jeg holdt meg til lavkarbo og var i ketose under hele oppholdet i Sirdal :-)

Det ble en kjempetur! Åh, som jeg har kost meg! Dessuten: Vel hjemme etter 4 dager kunne jeg konstatere at jeg hadde tatt av 1,5 kg.. Inspirerende! Neste delmål, here I come! :-) Juhuu!

Her er noen videoklipp fra turen.

 

 
NB: Den offisielle Fatcamp i Sirdal (se fatcampnorge.no) begynner faktisk allerede i morgen, ser jeg. Jeg kom dem akkurat i forkjøpet, he he! ;-)

Grillet svinekotelett med coleslaw og tomat

Vel hjemme fra en lang tur (1 t. 45 min.) rundt Stokkavannet i dag, bestemte vi oss for å grille. Jeg laget coleslaw mens vi ventet på at grillen skulle bli klar. Den fikk litt for kort hviletid i kjøleskapet, men smakte godt for det. Min middag ble helt enkelt en grillet svinekotelett, coleslaw og tomat.

Svinekotelett, coleslaw og tomat

Til coleslawen improviserer jeg bare, med ingredienser som majones, Creme Fraiche, Dijon-sennep, Worcestershiresaus, eplecidereddik, sitron, sylteagurk, salt, pepper, litt søtningsstoff, samt kål og gulrot, såklart. Jeg tar det vi har og smaker det til til jeg er fornøyd.

Om en liten stund skal jeg lage deilig vaniljeis :o)

Selskapeligheter med kaker i fleng

Jeg erklærer herved denne uka (uke 32) for ugyldig! :p

Slankemessig har denne uka nemlig vært en katastrofe. Jeg har vært i fødselsdagsselskap, og jeg har vært i begravelse. Begge steder bugnet det med kaker, og jeg valgte å forsyne meg i likhet med de andre. Før kakene ble servert den ene dagen, fikk vi dessuten påsmurte, fine rundstykker.

Jeg har også vært ute og spist thai-mat med ris, så der ble det enda mer karbohydrater.

Dermed har jeg nok gjort det vanskelig for meg selv (med tanke på neste delmål), men jeg står inne for valgene jeg har tatt og beklager meg på ingen måte. I dag har jeg spist lavkarbo og regner med å være i ketose igjen i kveld.

Motivasjonen er ikke den viktigste drivkraften

Jeg har fått mange kommentarer fra lesere som gir uttrykk for at de er imponert over min utholdenhet og innsats i Prosjekt Ned i vekt. Hege er en av dem. Hun skriver blant annet:

At du klarer å holde motivasjonen oppe over lang tid er godt gjort!

Dette fikk meg til å ville skrive denne posten. For egentlig er jeg ikke så veldig motivert over lang tid ad gangen. Tro meg. Motivasjonen kommer og går stadig vekk, føler jeg. Den er veldig ustabil, og sånn tror jeg faktisk det er for de aller fleste. Ved slanking som varer over en viss tid, kan man ikke basere seg på at motivasjonen holder seg oppe, for sånn fungerer det ikke. Det må ligge noe annet til grunn enn det å føle seg motivert for oppgaven.

Jeg kan fortelle hva det er som først og fremst driver meg og får meg til å holde ut i lengden. Det er et dypt og oppriktig ønske om å bli slank og lett i kroppen. Dette ønsker jeg så sterkt at jeg har satt meg det som mål – et mål jeg er villig til å jobbe hardt (og lenge, om nødvendig) for å oppnå. Og sannelig tar det tid, og jammen er det hardt! I utgangspunktet hadde jeg tross alt en vekt og en kroppsmasseindex som tilsvarte fedme (BMI = 32,9), så det er klart at denne prosessen både tar tid og krever en innsats av meg.

I forrige avsnitt er det to stikkord som er helt vesentlige i en situasjon som min. Det ene er «mål», og det andre er «villig».

Mål
Allerede før jeg tenkte på å opprette Lailas slankeblogg, satte jeg meg som mål å få kroppsvekten ned fra 93,5 til 69 kg.. Det nye tallet presiserer hvor jeg skal hen, det bidrar til at målet blir så konkret for meg som mulig. Det hjelper ikke å være god til å sikte eller beregne, hvis du ikke vet nøyaktig hvor målet er! For å kunne komme dit man vil, er det helt essensielt at man vet hvor—og hvor langt unna—det stedet er. Jo mer nøyaktig, desto bedre. Hvordan skal du forresten kunne vite at du har nådd målet, hvis du ikke på forhånd har definert hvor målet er?! Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er å ha et bestemt mål å jobbe mot…

Villig
Før jeg påbegynte Prosjekt Ned i vekt, spurte jeg meg selv:
— Er jeg villig til å gjøre det som skal til for å nå målet?
Vel vitende om at det ville kreve veldig mye av meg, tenkte jeg meg godt om, og deretter svarte jeg ja. Jeg var faktisk villig. Så sterkt ønsket jeg dette.

Siden den dagen har jeg vært fast bestemt på å nå målet mitt. Der har du forsåvidt enda et nøkkelord – fast bestemt. Jeg tror nemlig at man er nødt til å være det, for å lykkes med dette. Det nytter ikke å «prøve» å få det til – ikke hvis det er snakk om å gå fra fedme til normalvekt. For å klare det, må en være fast bestemt på å gjennomføre det.

Tilbake til dette med motivasjon, som jeg nevnte innledningsvis. Det er motivasjonen som får deg til å gå løs på en oppgave i utgangspunktet. Motivasjon hjelper deg til å sette i gang, og det er utmerket. Godt føles det, også – ja, nesten berusende, som Jo-hoo, her kommer jeg! :-) Hvis oppgaven er stor og tidkrevende, vil du imidlertid behøve andre drivkrefter etterhvert. Ren motivasjon er som sagt ikke til å stole på i lengden. Om du vil lykkes eller ikke, avhenger av hva slags valg du egentlig tar. Til syvende og sist er det så enkelt som dette:

Enten har du et mål, eller så har du en unnskyldning.

Gå ikke i den fella å satse på at motivasjonen vil holde seg oppe, for det gjør den mest sannsynlig ikke! Manglende motivasjon er da heller ingen legitim unnskyldning for ikke å lykkes (i motsetning til for eksempel sykdom, som kan være det)! Det er ikke motivasjonen det kommer an på!

Her er min oppskrift på suksess:

  1. Sett deg et konkret definert mål om å komme dit du ønsker!
  2. Tenk over hva det vil kreve av deg, og erklær deg villig til å gjøre det som skal til for å nå målet!
  3. Vær deretter fast bestemt på at du skal nå målet!

En god hjelp underveis kan være å visualisere for ditt indre at du allerede har nådd målet. Gjør dette med jevne mellomrom, og spesielt når du trenger inspirasjon. Lukk øynene og se for deg at du holder på med noe, hvordan det oppleves og hvordan du føler deg da. Prøv å gjøre bildene så levende og detaljerte som mulig, slik at du virkelig kan leve deg inn i og kjenne på hvordan den nye situasjonen vil bli for deg. Dette gjør jeg selv ganske ofte, og hver gang blir jeg fylt med glede og sitrende forventning til det som skal bli min nye virkelighet! :-)