Prosjekt Ned i vekt
En aldri-så-liten oppdatering herfra – denne gang i videoformat:
Natural Balance Shake er fra Oriflame sin Wellness-serie, og den kan bestilles på Oriflame Beauty Store.
For flere gode Oriflame-tips, se min blogg oriTips.net!
(Produktbildene er brukt med tillatelse fra Oriflame Norge.)
Jeg har kjøpt ismaskin og prøvd å lage iskrem (lavkarbo). Det skulle vise seg å ikke være fullt så enkelt som bruksanvisningen tilsa. Når iskremmassen har stått i kjøleskapet til avkjøling en stund, skal den helles oppi (den dypfrosne) beholderen mens maskina kjører og den spesielle vispen går rundt og rundt inni beholderen.
Sånn umiddelbart høres jo det ganske lurt ut, men hva skjer? Jo, når iskremmassen kommer i kontakt med veggen i den dypfrosne beholderen, stivner den umiddelbart. Og fordi isen rundt hele kanten blir så hard, stopper den brede vispen nesten med én gang – før en brøkdel av massen er hellet i!
Derfor måtte jeg fjerne vispen raskt, slik at den ikke frøs fast midt i iskremen :-/
Hva skulle jeg nå gjøre? Jeg valgte å helle i resten av massen og satte beholderen tilbake i fryseren, hvor jeg rørte i isen med jevne mellomrom. Etter en stund tok jeg beholderen ut og satte den på benken. Og selv etter en halv time i romtemperatur, var isen så hard at vi nesten ikke klarte å få den løs.
Kenwood skal jo være bra saker, men ikke forstår jeg hvordan denne maskina er ment å skulle fungere :-(
Etter å ha holdt meg til mat med lavt karbohydrat-innhold i 2 uker, skled det ut for 4 dager siden. Jeg begynte med å spise litt ris til middagen, deretter iskrem til kaffen. Og ikke nok med det. Neste dag bakte jeg sjokoladekake, som jeg til nå har spist 4-5 stykker av. Nam!
Dette til tross; dagens veiing viser minus en halv kilo fra forrige søndag. Jeg har opplevd sånt før, og det er slike ting som bekrefter at min slanketeori har noe for seg. Ingenting er forbudt, jeg spiser akkurat hva jeg vil. Jeg tror ikke på forbud, jeg stoler på meg selv. Til gjengjeld har jeg påbud. «Du skal..» kan jeg forholde meg til. «Du skal trene», for eksempel. Det tilsier en plikt, og det gir både mening og er konstruktivt. Men å fortelle seg selv at «du skal ikke…» er bare et direkte forsøk på å innskrenke sin frihet, hvilket etter mitt syn er absurd.
Foruten noen småturer har jeg gått tre kjempelange turer denne uka (hver av 2-3 timers varighet), inkludert en tur opp til Dalsnuten, en liten fjelltopp i Sandnes. I tillegg tok jeg sit-ups og styrkeøvelser på gulvet når jeg kom hjem fra disse turene.
Til lunsj i dag spiste jeg et lite stykke biff (rest fra gårdagens middag), stekte cherry-tomater, miniasparges, løk, skiver med aubergine og squash samt bearnaisesaus:
Ikke noe karbohydrater å snakke om her.
For å ha noe å sammenligne med, målte jeg hvor mye karbohydrater mannen min fikk i seg med sin lunsj:
70 g kneippbrød = 26,2 g kh
1,5 dl bæryoghurt = 19,5 g kh
180 ml druejuice = 23,4 g kh
——————————————
Tilsammen 69,1 g kh
I tillegg hadde han syltetøy på en av skivene, så det vippet nok over 70 g karbohydrater! Og dét bare på ett måltid!
Wow, øyeåpner! Et lavkarbo-kosthold utgjør virkelig en forskjell. Det skjønner jeg nå.
Nå har jeg prøvd å leve på et lavkarbo-kosthold siden midten av forrige uke, det vil si cirka 9-10 dager. Eller forresten, «prøvd» er feil ord. Jeg har ikke bare prøvd å gjøre det, jeg har gjort det! Det har nemlig ikke vært noe problem. Nei, jeg vil faktisk påstå at det har vært gøy! Litt omstilling har det jo krevd, i og med at jeg plutselig ikke skulle spise hverken poteter, ris eller pasta, som jeg er så glad i – for ikke å snakke om sjokolade!! Jeg pleide tross alt å spise sjokolade hver dag, iblant opptil 50-75 gram.
Men jeg tok meg selv på ordet og gikk over til lavkarbo, slik jeg i forrige post konkluderte med at jeg burde. Forrige fredag testet jeg nivået av ketoner i urinen, og jammen hadde jeg kommet i ketose – en tilstand hvor kroppen forbrenner bare fett (ikke fett OG karbohydrater) til energi. Daglige tester ved leggetid har i ettertid vist at jeg har opprettholdt et middels til relativt høyt ketosenivå.
Dette hadde jeg virkelig sansen for. Det var spennende å teste Fortsett å lese «Evaluering etter 1 uke med lavkarbo»
Pling!
Jeg tror jeg har sett lyset! (Nei, jeg er ikke bipolar, selv om jeg for bare 2 dager siden skrev at jeg sliter.) Lyspæra som ble skrudd på sent i går kveld, var ikke av typen humørpære, som skrur seg av og på etter vær og vind, hadde jeg nær sagt. Nei, det var en aha-opplevelse jeg aldri har hatt før. Jeg fikk et såkalt «light bulb moment», eller lyspæreøyeblikk på norsk. Derav plinget.
De siste 2 ukene har det gått tritt, og jeg har vært nedstemt og tung til sinns. Ja, så nedfor har jeg vært, at jeg for 3-4 dager siden konstaterte at jeg er inne i en depresjon. Jeg skjønte bare ikke årsaken, så jeg har satt meg ned og prøvd å analysere meg frem til hva det kunne være. Det var ikke lett, og jeg følte at det ikke ble annet enn spekulasjon, alt sammen. Ingen av teoriene ga spesielt gjenklang i meg, så jeg ble ikke klokere. Søndag postet jeg innlegget «Det er ikke mer å si enn at …«, med den korte brødteksten: «jeg sliter».
I går da jeg Fortsett å lese «Lyspæreøyeblikk!»
Usj, så kjedelig. Jeg tok ikke av men gikk opp ½ kg. denne uka og er tilbake på 89 kg.. Lurer på hvor langt tid dette prosjektet vil ta. Det går jo i sneglefart. Sukk.
Jeg skulle ønske at jeg tok av ½ kg. pr. uke. Det ville ha gitt en opplevelse av stadig fremgang. Men det spørs om jeg ikke bare må smøre meg med tålmodighet og innse at dette nødvendigvis må ta sin tid.
Å trene går rimelig greit, men når det kommer til kostholdet, følger jeg ikke noe bestemt opplegg. Jeg spiser hva jeg vil når jeg vil. Det betyr ikke at jeg hiver innpå med alskens fetende mat, men det blir ofte til at jeg summa summarum har småspist for mye i løpet av en dag. «Bare litt av det» og «bare litt av det» og så «bare litt av det» utgjør tilsammen nok til å innvirke på vekten.
Dessverre kjenner jeg ikke til noe alternativ. Det er et vanskelig emne, dette med mat, og det eneste som i lang tid har fungert for meg, er å gi meg selv full frihet i matveien. Kun da er jeg i balanse og kan slappe av. Da slipper jeg å tenke på og bekymre meg om mat og matens innhold og kan bare lytte til kroppens signaler.
Mitt noe anstrengte forhold til mat og det å spise gjør det vanskelig å leve med rigide regler og forbud på det området. Det ville bare ha medført stress og gjort at jeg til slutt hadde avreagert ved å hive innpå uforholdsvis store mengder hvilken-som-helst mat på én gang. Og det betrakter jeg virkelig ikke som noe alternativ.
Derfor tror jeg at jeg må belage meg på at denne vektreduksjonen vil ta TID.
Vann må til når man trener. Masse vann.
