Lyspæreøyeblikk!

Pling!
Jeg tror jeg har sett lyset! (Nei, jeg er ikke bipolar, selv om jeg for bare 2 dager siden skrev at jeg sliter.) Lyspæra som ble skrudd på sent i går kveld, var ikke av typen humørpære, som skrur seg av og på etter vær og vind, hadde jeg nær sagt. Nei, det var en aha-opplevelse jeg aldri har hatt før. Jeg fikk et såkalt «light bulb moment», eller lyspæreøyeblikk på norsk. Derav plinget.

De siste 2 ukene har det gått tritt, og jeg har vært nedstemt og tung til sinns. Ja, så nedfor har jeg vært, at jeg for 3-4 dager siden konstaterte at jeg er inne i en depresjon. Jeg skjønte bare ikke årsaken, så jeg har satt meg ned og prøvd å analysere meg frem til hva det kunne være. Det var ikke lett, og jeg følte at det ikke ble annet enn spekulasjon, alt sammen. Ingen av teoriene ga spesielt gjenklang i meg, så jeg ble ikke klokere. Søndag postet jeg innlegget «Det er ikke mer å si enn at …«, med den korte brødteksten: «jeg sliter».

I går da jeg og kjæresten gikk tur, følte jeg mest trang til å gråte og/eller bare spise og spise og spise og aldri stoppe. Vi gikk innom KIWI og kjøpte en 150 grams Melkesjokolade til meg, som jeg i løpet av kvelden spiste en tredjedel av.

Sent i går kveld satte jeg meg med laptopen, og det ble til at jeg surfet meg inn på nettsider om lavkarbo og lavkarbo-diett. Jeg har lest om det før men fikk lyst til å lese det om igjen. På dette tidspunktet kunne jeg merke at sinnstilstanden var lettere, og jeg var mer klar for å absorbere lesestoffet enn tidligere. Tilsynelatende var det ingen spesiell årsak til dette, heller.

Det var ikke før jeg skulle legge meg at «lyspæra» ble skrudd på. For da jeg var på badet for å pusse tennene osv., oppdaget jeg at jeg hadde fått mensen. I samme øyeblikk som jeg så blodet, sa det PLING i hodet mitt, og tre bokstaver trådte frem fra tåka: Den første var en P, den andre en M, og den tredje en S.

Hvor mange ganger har jeg vel ikke sett Dr. Gillian McKeith si til de kvinnelige deltakerne i serien Du er hva du spiser:

– Sliter du med PMS-plager?

– Ja, veldig, svarer vedkommende.

– Se det, ja, og det er neimen ikke rart!, har Gillian sagt.

… uten at jeg noen gang har koblet dette til å gjelde meg selv.

Før nå.

Min overvekt (BMI over 30 = fedme) og mitt kosthold (som fremdeles innbefatter endel sukker og karbohydrater) gjør trolig sitt til å forstyrre hormonbalansen i kroppen (spesielt i forkant av mensen), hvilket igjen medfører periodevis nedstemthet, tungsinn og demotiverthet.

Flere brikker faller på plass:
Se hva jeg skrev i en tweet den 28. mars. Skjeggvekst hos kvinner er et fysisk tegn på at man har en hormonforstyrrelse. Også dette har Dr. Gillian McKeith snakket om.

Jeg tror jeg sier BINGO!

Nå bør jeg for alvor vurdere å gå over på lavkarbo-kosthold, tror jeg. Mange takk til Sissel, som introduserte meg for konseptet!