Hei og hå! Jeg har unnet meg drøyt 3 ukers pause fra slanking og veiing, og det var godt! Å ta den pausen var et riktig valg, føler jeg. Jeg har nok dermed gått litt opp i vekt, men det var likevel verdt det, for nå føler jeg atter en ny giv. Det har jeg ikke gjort på lenge.
I morgen søndag skal jeg oppdatere vektdiagrammet, og så går jeg løs på resten av kiloene som gjenstår! Forhåpentligvis vil jeg greie å nå målet og veie 69 kg. i løpet av 2010.
Mitt neste delmål er imidlertid 20 kg. vekttap, så det er det jeg tar sikte på aller først. Lone inspirerer meg i så måte, for hun har nylig passert -20 kg.! Etter å ha ligget helt likt i løypa en stund, har hun nå gått forbi meg, hehe :o) Vi konkurrerer ikke, men det er gøy å følge med noen som er på tilnærmet samme stadium som meg i slankingen (selv om hun er myyye yngre enn meg, da – under halvparten av min alder :-).
Det er godt å være tilbake!
Velkommen tilbake:)
Håper du har nytt hvert sekund av pausen din!
Ja nå har jeg dratt blittelitt fra deg, men er sikker på at du tar meg igjen ganske fort når du begynner på ny!:D
Skal bli morsomt å følge deg videre! Gleder meg til det kommer noen flere gode oppskrifter!
Jeg spiste så mye av sjokolademousse-oppskriften din at jeg fikk vondt i magen, orket ikke mer mat resten av dagen! Hehe, farlig godt!:D
Hei Lone!
Takk! Ja, det var deilig å slappe av fra slanking en stund.
Det spørs om jeg klarer å ta deg igjen nå. Tror ikke det, men det er jo ikke noe poeng, heller da. Det er spennende å følge bloggen din uansett :o)
Ha ha, du likte sjokolademoussen så godt, ja :D Kjekt at den falt i smak. Selv orker jeg ikke særlig mye av den ad gangen. Det blir fort litt kvalmt. Men den smaker overraskende godt til å være sukkerfri, synes jeg.
Du har mange flotte mattips selv, forresten, med fine bilder! Jeg får vann i munnen :p
Hei. Flott for deg at du har funnet ny giv, men jeg må bare si at jeg tror jeg vet hvorfor du mistet lysten til å slanke deg en stund. Low-carb dietter blir man kjempefort lei og eventuellt sur av, fordi det er karbohydrater som gjør deg glad. Derfor har du kanskje fått ny giv nå som du har spist «normalt» igjenn.
Hei Karoline!
…nå som jeg har spist «normalt» igjen? Du går altså ut ifra at jeg valgte å spise vanlig kost i løpet av pauseperioden. Det gjorde jeg ikke.
Jeg ser ikke på lavkarbo som en diett, jeg. Det er snarere en livsstil – en livsstil jeg gjerne vil følge resten av livet, fordi dette kostholdet gjør meg både mett, tilfreds og – ikke minst; fri for endel plager jeg hadde tidligere på grunn av sukkeret (karbohydrater)! (Det sistnevnte har også Sissel blogget om – her: Sukker dro meg inn i depresjon.) Vår erfaring er altså stikk motsatt av det du sier om henholdsvis lavkarbo og karbohydrater. Det er dessuten så mye godt man kan spise på lavkarbo, at det er ganske utrolig.
Mest sannsynlig gikk jeg lei – rett og slett fordi slankingen min hadde vart i hele 1 år, 7 måneder og 2 uker…
Sukker gjør blodsukkeret vårt ustabilt, og derav også humør og overskudd. Det er slitsomt å ha store «ups and downs», så sånn sett bør man etterstrebe et mer stabilt blodsukker. Det oppnår man gjennom mat, ikke sukker.
Det finnes også mye forskning som dokumenterer det jeg med flere har opplevd, nemlig at sukker virker direkte på hormonene. For meg er sukker ensbetydende med noe negativt. Jeg får vondt i muskler og ledd, jeg for en forsterket og uutholdelig pms, jeg har mer luft i magen og en følelse av utålmodighet/kløe. Jeg har kortere lunte og jeg er mer lei meg.
Sjokolade kan gi en slags «lykkefølelse» har jeg lest. Jeg har ikke den og har aldri hatt det, men tror de som sier det.
Forøvrig kjenner jeg meg ikke helt igjen i at man ofte blir sur av lav-karbo. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg ble vanvittig glad. Det eneste jeg syntes var litt vanskelig var å finne mat å spise når jeg var på reise. På Ketolyse spiser man svært lite karbo (jeg spiste ca 20 pr. dag)- Laila spiser litt mer fordi hun har valgt en mindre ekstrem diett som man kan leve på (Ketolyse skal man ikke leve på) og har da selvsagt litt flere matkombinasjoner å velge mellom. Det kommer jeg til å velge neste gang.
Jeg savner dietten fordi jeg savner stabilt blodsukker, det utrolige overskuddet jeg fikk og humøret. Det var en helt, helt spesiell tid.
Det er altså ikke kiloene som gjør at jeg har lyst å starte på’n igjen – det er kostholdet og hva det gjorde for meg og hodet mitt.
Laila
Jeg blir så inspirert når jeg igjen besøker bloggen din. Jeg er, som du vet, ikke så opptatt av slanking, men du har jo så mye god mat her inne – herlig :)
Jeg har hatt en lang pause fra Ketolyse, men jeg savner virkningen av dietten voldsomt derfor skal jeg studere dine matoppskrifter og sette i gang med en mer human lavkarbo som er mer forenelig med familieliv og reiser. Gud for et slit det var å være på reise/konferanser og den slags. Man må være på lavkarbo/Ketolyse for virkelig SE hvor mye karbo som serveres. Vi blir proppet med sukker og lavkarbo overalt hvor en snur seg – ikke rart mange sliter med sukkeravhengighet og depresjoner.
Du er så flink, også har du jo blitt riktig «snæksen» :) Det gleder mitt hjerte å lese at du har det bra og at alt arbeidet du legger ned, fungerer.
Hei Sissel!
Kjekt at du finner matrettene mine inspirerende :o)
Ja, det er så sant – det serveres fryktelig mye karbo-mat rundt omkring! Jeg kjenner selv til problemet. Det burde egentlig være en nisje i dag å servere lavkarbo-mat, så det er rart at jeg ikke ser noen som har satset på det.
Nja, jeg vet ikke hvor «snæksen» jeg kan sies å være, men du skal nå ha takk :o)