Da jeg i vinter nådde mitt tredje delmål og hadde gått ned 10 kilo, skrev en mannlig leser en hyggelig kommentar til meg her i bloggen. Han brukte pseudonymet Dead Man Walking, og i likhet med meg, var han i 40-årene og hadde sitt eget slankeprosjekt, som han blogget om. Selv skrev han rapport hver eneste dag på sin blogg. Jeg fulgte med på bloggen hans en periode, til han etter en tid sluttet å poste flere innlegg.
Her forleden klikket jeg meg inn på bloggen hans igjen. Der ser jeg til min overraskelse en helt ny post, med en beskjed om at eieren av bloggen døde brått og uventet natt til forrige fredag. Noen har skrevet der og opplyst om det.
Hva skal jeg si… blir helt satt ut, jeg. Mannen ble bare 44 år. Livet er jammen rart.
Det som likevel får meg til å grøsse mest, er tanken på hva han kalte seg! :-O
Huff…
*** Hvil i fred, kjære medblogger ***
Heisann. Jeg lusker rundt i andre slankeblogger for å finne inspirasjon og fellesskap. Så fant jeg din flotte blogg. Det var utrolig leit med han som døde. Det viser oss jo at vi bør gripe dagen i dag for vi vet jo aldri hvor lenge vi er her. Og så bør vi sørge for at vi lever på en måte som gir oss en langt, rikt og helserikt liv.
Ser du går på lavkarbo. Det gjør ikke jeg. Gjorde det før, men må finne en annen tilnærmingsmåte denne gangen. Jeg ønsker deg lykke til videre med trening og kosthold.
Hei, Bolla Pinnsvin!
Tusen takk for din hilsen, og lykke til selv med vektreduksjonen! Stå på!
:-)