Siden den katastrofale uke 32, med selskapeligheter, kakespising og vektoppgang, har jeg holdt meg strengt til lavkarbo. Jeg har vært i ketose i 4 strake uker, jeg har mosjonert jevnlig og tatt av 2,1 kg..
Når jeg er disiplinert og flink såpass lenge ad gangen, begynner jeg etterhvert å tenke og føle at det er på tide med en ekstra belønning. Derfor valgte jeg i går å unne meg en is. Det var en sånn karamell-ispinne fra Isbilen, som mannen min kjøpte for et par-tre uker siden. Å du å du, den smakte vel godt til kaffe’n! Himmel og hav…
Dermed røk jeg naturligvis ut av ketose, og insulinet begynte vel momentant å jobbe med både blodsukker og fettlagring, tenker jeg. Ja ja… Jeg synes nå likevel at det var verdt det, jeg da. For meg er mat nært forbundet med livskvalitet, og jeg nøt virkelig isen til fulle :o)
Når det gjelder neste delmål (-20 kg.), begynner jeg så smått å innse at det på tross av min innsats den siste måneden, nok blir for tøft å komme dit innen 7. oktober. Det føles litt leit, for det betyr i så fall at jeg neppe heller blir ferdig med Prosjekt Ned i vekt i løpet av 2010, slik jeg hadde håpet. Men for all del, det er ikke å anse som et problem. Ikke på noen måte. Et håp er tross alt bare et håp, og blir det ikke innfridd, nei vel, så fører det til en skuffelse, det er ikke verre. Dessuten – når jeg en vakker dag kommer helt i mål, vil seieren uansett veie opp for all motgang og alle skuffelser underveis! Dét er det fine med dette her ;-)
Når det er sagt, må jeg skynde meg å legge til at det fremdeles er mer enn 3 uker igjen til 7. oktober, så det er faktisk for tidlig å se skuffelsen i øynene ennå. Delmålet gjelder enn så lenge, så det er bare å kjøre på, Laila! (Snakker til meg selv her. Noen ganger har jeg nemlig en lei tendens til å erkjenne nederlag før de overhodet er blitt en realitet. Det må jeg slutte med! Bare tapere gjør sånt!)
OK, jeg ligger 2,5 kg. unna delmålet, og det er 23 dager igjen til «fristen» 7. oktober. Altså må jeg i gjennomsnitt ta av… *regne regne* … 109 gram pr. dag (!!) for å klare det. Hjeeelp, jeg trenger en ny tur til Sirdal!! :-O
Hei.
Jeg ble mektig inspirert av bloggen din, og startet derfor en egen blogg. Jeg håper du vil ta en titt innom en gang eller to.
Synes du gjør en superfin jobb, og jeg blir faktisk litt stolt på dine vegne..
Petra
Hei Petra!
Takk for fine ord! Kjekt at du ble inspirert.
Jeg skal kikke innom bloggen din :-)