OK, nå er jeg kommet helt ut av det – helt ut av rytmen. Både denne og forrige uke har jeg spist nesten alt jeg har hatt lyst på, og det har inkludert både kake, pizza og potetgull. I tillegg har jeg vært rimelig passiv. Følgelig har vekten selvsagt gått strake veien oppover – litt og litt mer for hver dag.
Ikke spør meg hva som skjer, for jeg vet ikke. Jeg har mistet kontrollen – eller kanskje rettere sagt gitt fra meg kontrollen? Dr. Phil ville sikkert ha hevdet det siste, uten at jeg kan se den vinklingen like klart som han.
Hei, jeg heter Laila, og jeg overspiser.
Hvorfor jeg mister (eller oppgir) kontrollen over matinntaket mitt, se dét er titusenkronersspørsmålet!
— Vi spiller Vil Du Bli Millionær…
…eller noe sånt.
I’ll be back >:-(
Hei Laila!
Jeg heter Anne Berit og jeg overspiser også! Med to konfirmasjoner på to uker og slitsomme dager på jobben har jeg også sluppet kontrollen over matinntaket og dermed gått opp to kilo. Så da må jeg gjøre en jobb med å få kontrollen tilbake, er bare det at jeg utsetter det hele tiden. Dette kjenner du sikkert til tenker jeg. Vi får ta oss selv i nakken begge to!
Så lykke til med det til deg også….hehe!
Hei Laila! Kanskje har du holdt på lenge nok? Du vil vel kanskje ta tilbake kontrollen på en måte men itj på d viset at du overspiser. Uansett korr bra d e me lavkarbo og gå ned i vekt så trur æ systemet kan si,nok e nok. Kanskje? I boka står d også om å ta pauser, men da i forbindelse at man itj går mere ned i vekt. Du må prøve å finne igjen balansen. Huff!! Noe e d å slite me bestandig.Du har uansett vært kjempeflink Laila, d har du. Gått ned masse kilo og gjør en veldig bra jobb me bloggen. Æ e godt i gang. Men vil passe mæ for «å la mæ skeie ut», vet me mæ sjøl at da kan æ være igang igjen…i sommer da æ var i ubalanse og overspiste, tok æ en sjok.bit ble d store plater og poser. Æ må bare la d være. Håpe du finner utav d. Klem fra Marit.
Hei, Anne Berit!
Tusen takk for din hilsen! Nå føler jeg meg ikke lengre så alene om dette.
Vi gir oss ikke så lett, gjør vi vel?!!
;-)
Hei marit!
Jeg vet ikke om jeg har nådd en grense hvor nok er nok, men jeg tror ikke egentlig det. Nå tok jeg en titt ut vinduet, og der så jeg månen. Den er nesten full. Mistenker at den har en finger med i spillet denne gangen, for jeg har ikke fulgt med på dens bevegelser og var derfor ikke klar over at den nærmer seg full. Av erfaring vet jeg at det er lettere å håndtere urolige «fullmånefølelser» når jeg er bevisst på at det er fullmåne.
Tusen takk for oppmuntringen, du snille :o) Kjempeflott å høre at du selv er så konsekvent! Det tror jeg er klokt!