Det er ikke bare klær i størrelse 54/56 jeg har hatt liggende i klesskapet. Jeg har også tatt vare på et par mindre Levis-bukser fra tiden før jeg la på meg og ble så sterkt overvektig. De buksene er fortsatt helt kurante og ligger der ennå, i tilfelle jeg en vakker dag har krympet såpass at jeg får dem på igjen.
Ei av buksene er ca. 11 år gammel. I dag kom jeg plutselig til å tenke på at jeg på den tiden – i 1999 – veide omtrent like mye som jeg gjør nå! Dermed måtte jeg sjekke om den buksa kanskje kunne tas i bruk snart? Jeg forventet at den ville være litt for trang ennå, men kanskje var det ikke så mye om å gjøre? Jeg klamret meg til håpet og var veldig spent da jeg hentet den frem fra innerst i klesskapet.
Da jeg skulle trekke på meg buksa, fikk jeg omtrent bakoversveis. Gode, gamle Levis-buksa mi er nemlig ikke for trang, den er tvert imot for stor for meg nå! Hvordan er det mulig?!
Hjernen min klarer tydeligvis ikke å følge med på det som skjer. Så synd! Jeg kunne jo ha brukt den buksa for flere måneder siden. Nå må jeg bare innse at det er for sent.
Jeg får meg bare ikke til å gå med ei bukse som ser sånn ut på meg som på bildet -------->
Det blir ikke aktuelt. Kall meg gjerne forfengelig, men den buksa er altfor vid, og det er ikke pent.
Nå burde jeg sikkert være sjeleglad, og det er jeg forsåvidt også, for all del. Det skulle bare mangle. Men samtidig må jeg innrømme at jeg føler et visst ubehag ved tanken på at jeg kastet vekk muligheten til å bruke den buksa. Det hadde jeg nemlig gledet meg til. Nå har jeg derfor bestemt meg for å gå OPP i vekt igjen. Ha ha, neida… Det får være måte på hvor følelsesstyrt man skal være :p
Å gå ned i vekt behøver altså ikke være en udelt positiv opplevelse. There’s more to it than what meets the eye, for å si det sånn. Det er mer ved det enn hva øyet kan se, altså. ((Hmmm… Dette ansporet meg faktisk til å skrive om hva jeg føler i forhold til prosessen jeg gjennomgår, med vektreduksjon og det hele. Mer om det i neste innlegg!))
Men det får vente. Alt har sin tid – det ytre såvel som det indre. Her og nå synes jeg det passer best å avrunde denne posten ved å si:
YESS! Jeg har krympet mer enn jeg trodde!
:-D
Hei Laila,
Du er så veldig flink synes jeg og lurer på en ting. Jeg har vært i ketose (sjekker med stix) i en uke og har gått ned 0,8 kg. Jeg trodde seriøst at jeg skulle rase ned i vekt. Jeg spiser maks 15 gram karbo pr dag og det er fra grønsaker. Drikker litt kaffe hver dag og innimellom cola zero. Er det sant at det kan være en stopper for mitt vekttap? Eller er det normalt å ikke gå ned mer til nå? Jeg trodde seriøst at jeg kom til å ivertfall gå ned 2 kg første uka.
Tusen takk for tilbakemelding!
Hei sandra,
Takk for kommentaren! Litt kaffe og Cola Zero gjør ikke noe. Det er overdrivelser av disse som kan være uheldig. Jeg synes 0,8 kg. høres bra ut etter kun 1 uke i ketose. Det kan ta 2-4 uker før fettforbrenningen virkelig begynner å utgjøre en forskjell. Du nevner ikke mosjon, men hvis du vil få fart på fettforbrenningen (og dermed vekttapet), bør du mosjonere 30 min. hver dag, for eksempel i form av sykling eller en rask gåtur.
Hei igjen,
Takk for så raskt svar. Jeg mosjonerer 2×45 min hver mandag, spinning 45 min onsdag, spinning 2×45 min hver fredag. Jeg tenkte det kanskje var nok? Jeg trodde at enkelt sagt så vil det så lenge jeg er i ketose være slik at all forbrenning er et resultat av at fett blir gjort til ketoner som er brennstoff eller blir tisset ut. Hvorfor går man da ikke mye mer ned? Jeg trodde da at de første 3 kg er vann og om det er riktig så er det to uker til da før jeg er «tømt» for vann.
Jeg begynte mandagen morgen og var i ketose tirsdag morgenurin. Så jeg kom kjapt i ketose ser jeg.
Ha en fin dag!
sandra,
Det er riktig at fett blir omgjort til ketoner, som dels fungerer som brennstoff og dels skylles ut med urinen. For en mest mulig pålitelig avlesning, bør du imidlertid teste urinen med stix om kvelden, ikke om morgenen. Hvem som helst sin morgenurin kan nemlig inneholde ketoner, rett og slett fordi det da er mange timer siden man har spist noe. Utslag på stixen om morgenen trenger derfor ikke bety at du har oppnådd kostindusert ketose (altså som følge av lavkarbo) eller at ketosen vil vedvare utover dagen. Det kan du derimot sjekke om kvelden, så test urinen da i stedet.
Grunnen til at det tar noen uker før ketosen virkelig begynner å gjøre monn, er at kroppen først må tømmes for sine glukoselagre i cellene, hvilket tar sin tid. Hva gjelder treningens betydning, skal det visstnok være slik at moderat, daglig mosjon er mer effektivt enn å trene 3 ganger pr. uke, fordi det bidrar til å holde (fett)forbrenningen oppe hver dag hele døgnet. Slik forbrenning er ikke «et resultat av» at fett blir omgjort til ketoner osv., som du sier. Den er et resultat av at kroppen får tilført minimalt med karbohydrater.
Ellers er det viktig å 1) spise nok fett, og 2) drikke mye vann, men det vet du kanskje allerede.
Hei Laila!
Hehehe, et fantastisk flott bilde av deg med den buksa på :D Skjønner godt du ikke kan bruke den nå. Du er blitt altfor lita og nett for den nå. Buksa er tapt :)Men FOR en fantastisk god følelse det må være å se målet ditt innen rekkevidde. For du kan jo ikke ha mange kg igjen til mål? Du ser alldeles flott ut!
Jeg driver også med en livsstilsendring. Har nå gått ned 12 kg på 15 uker. Jeg holder ikke på med lavkarbo, men spiser mindre og regelmessig + trener endel. Er innom bloggen din fast, liker måten du skriver på :)
Hei Lena!
Buksa er nok tapt, ja, he he… Pytt pytt.
Det føles veldig godt å ha kommet så langt, ja. Jeg har 6,5 kg. igjen til mål.
12 kg. på 15 uker? Det høres utrolig ut! Jøje meg.
Takk for komplimentet :o) Kjekt at du la igjen en hilsen.
Hallo!!
Jammmen har du blitt slank ja!! Skal du virkelig ned enda 6,5kg??
Vet man må regne med å gå opp 1-2kg før vekta stabiliserer seg men…
Men jeg kjenner «lusa på gangen», man vil bestemme selv når man er ferdig med slankinga.
Var og kjøpte meg dongreybukse i dag, str 40. Litt overrasket, men har enda valken over linninga jeg da. Vekta har stått stille i to uka no, men prøver å tenke positivt…god helg Laila!!
marit,
Beklager sent svar. Ja, jeg skal ned minst 6,5 kg. til, kanskje nærmere 10 kg.. Er fremdeles mye å ta av her. Jeg er da også overvektig ennå ifølge min BMI.
Kjedelig at vekten står stille, men sånn er det innimellom. Bare fortsett, så vil den atter gå ned igjen. Min vekt går nå sakte men sikkert nedover, selv uten at jeg trener, og jeg nyter hver millimeter av det.
Takk, og god helg til deg, også!
Blir forandringer her fra i morra. Slutter me lavkarbo og begynner å telle kalorier igjen. Prioriterer å trene mye, og det er jo ikke så bra sammen med ketolysekuren.
Det fysiske og psykiske henger jo sammen…
I ketolyseboka står det noe om det å være realistisk ang. slankingen, s.98.
Selv er jeg fornøyd med å stabilisere meg på 68kg. Da er min BMI 26.
På tabellen er jeg enda litt overvektig, men vet hvordan jeg ser ut med 68kg, og er ikke enig i det.
Er kraftig bygd, 1,60 høy. Man skal jo leve etterpå også,og holde vekta stabil.
Vær bare forsiktig, skal ikke bestemme noe, ikke i det hele tatt.
Av og til kan det være vanskelig å skjønne at man kanskje har gått for langt…mener det bare godt.
Hei marit!
Jeg deler ikke din bekymring. For 15 år siden veide jeg nemlig bare 62 kg. og hadde en BMI på 21,8. Da var jeg sunn, frisk og sprek og følte meg helt topp. Nå har jeg satt 69 kg. som målvekt, altså 7 kg. over det jeg veide som 28-åring.
Noen ekstra kilo vil jeg gå ned fordi jeg forventer å legge dem på meg igjen etter slankingen. Er bare bestemt på at jeg skal bli liggende under 70, det er alt. Og det synes jeg faktisk er helt realistisk. Er du ikke enig?
Du går over til kaloritelling, ja. Håper det vil fungere for deg!
Hei igjen!
Er enig med deg, det er realistisk slik du tenker.
Tenker litt likt, for endel år siden var målet mitt også 62kg. Pluss at jeg tok en fastekur, for sikkerhets skyld, og var 60kg etterpå. MEN, så brukte jeg å planlegge drikking når jeg var ferdigslanket.Det skulle være belønningen, men må vel kalle det straff istedet!
Derfor er dette mye mere enn slanking fod meg, det er å finne balanse og harmoni i livet. Etter 28år med ødeleggelse, også spiseforstyrrelse,er mitt største ønske og få det til.
Den største jobben er etter slankinga, og jeg jobber hver dag,med hodet,forarbeidet er viktig. Viser det seg at jeg ikke kan spise LITT sjokolade,men begynner å overspise igjen,kutter jeg det helt ut.
Tror både du og jeg lykkes. Du stresser ikke som mange andre jeg leser om. Tror det går bra uten lavkarbo, har kuttet ut lørdagskosen jeg tviholdt på lenge,og trener seks dager i uka. Må bare spise nok, nå også.
Lykke til videre, vi bli så sexy til våren og sommeren!!
Heisann.
Det er ikke helt det riktige stedet å si dette på, men jeg vil bare si at jeg har fulgt med på boggen din en stund nå. Og det du har fått til er virkelig imponerende. Jeg sliter selv med vekt, og må si at det faktum at du har holdt på, og klart deg så lenge er kjempeimponerende!! Stå på.
marit,
Og jeg er enig med deg. Jeg tror også at vi begge vil lykkes!
Ja, våren og sommeren skal bare passe seg nå, altså, for her kommer vi, hi hi! ;-)
M,
Takk for kommentaren! Ja nei, jeg gir meg ikke, skjønner du, selv om dette tar mye lengre tid enn jeg trodde det ville gjøre. Jeg er bare fast bestemt på å nå målet mitt, det er alt.
:-)
Stå på, du også!