Nå er det lenge siden jeg gjennomførte min 28-dagersplan. Det var ikke meningen at det skulle bli en engangsforeteelse, men jeg må konstatere at det faktisk er gått 7 måneder uten at jeg har fulgt noen spesifikk plan. Er det da rart at mitt Prosjekt Ned i vekt står i stampe? Jeg har hele veien vært fast bestemt på at jeg skal nå målet mitt, men hva er vel et mål, hvis du ikke har noen plan for hvordan du skal komme dit?
Et mål uten en plan er bare et ønske.
Nemlig. Jeg er altså fast bestemt på hva jeg vil – den er grei. Jeg vil få kroppsvekten ned til 69 kg., basta. Men hvis jeg skal oppnå dette – ikke bare ville det – fordrer det altså en plan. Først da kan man kalle det et mål i ordets rette forstand.
Med andre ord trenger min aktivitet å bli mer målrettet. Det er klart at, hadde jeg jevnt over handlet planmessig og målbevisst, så hadde ikke dette prosjektet tatt så lang tid som det gjør. Sannheten er at jeg mistet entusiasmen et sted på veien. Siden dess har det gått svært trått, og etterhvert begynte jeg til og med å oppleve denne bloggen som en byrde mer enn som en inspirasjon. La på meg 6 kg. gjorde jeg også.
Apropos entusiasme… for et herlig ord! Smak på det da, dere! Entusiasme. Finnes det noe som kan måle seg med det å være entusiastisk for noe?! Akkurat nå fremstår det for meg som nettopp den tilstanden jeg ønsker å være i fremfor noen. Ja, den har allerede begynt å gjøre seg gjeldende igjen, merker jeg. Og takk for det! Jeg innser nå at jeg rett og slett trenger å kjenne entusiasme for dette prosjektet. Uten det går det ikke.
Dessuten må det som sagt mer planmessig og målrettet handling til.
Altså:
MÅL + PLAN + ENTUSIASME
Er lik …… ? Orgasme? LOL, neida… :-D Men altså, jeg tror det er en bra oppskrift! Var bare det jeg ville si.
Ihvertfall satser jeg på det, og så kommer jeg tilbake med en ny PLAN om ikke lenge! Kanskje en ny 28-dagersplan, vi får se.
