Tenk, det er 1 år siden jeg startet Prosjekt Ned i vekt! Det er helt utrolig å tenke på. Jeg trodde at jeg ville være i mål innen denne tiden, men slik ble det ikke. Jeg er ikke engang halvveis til målet. Fremdeles gjenstår det å ta av 15 kg..
Her er en oppsummering av året som har gått:
Størst vekttap hadde jeg de 6 første ukene, da jeg tok av 3,5 kg.. Deretter fulgte 9 lange uker med stillstand rundt en vekt på 90-90,5 kg., dels på grunn av senebetennelse og forkjølelse, dels fordi jeg hadde lagt lista for lavt med hensyn til treningsmengde. I slutten av februar innså jeg at jeg kunne tåle å trene hardt 3 ganger pr. uke. Samtidig fant jeg ut at jeg ville begynne å sette meg delmål underveis i prosessen. Første delmål jeg satte meg, var å veie mindre enn 90 kg., noe som ble en realitet allerede den påfølgende uka. Dette virket inspirerende, så jeg satte opp et nytt delmål: 8 kg. vekttap, hvilket tilsvarte det dobbelte av hva jeg til da hadde gått ned. De neste 3 ukene gikk jeg ned 1 kg..
Den neste halvkiloen forsvant ikke før 5 uker senere fordi jeg pådro meg en durabelig betennelse i høyre skulder og måtte hvile armen. Da jeg omsider var i gang igjen, tok jeg av en halvkilo i løpet av 1 uke.
Dette var i mai, og jeg hadde nå slanket bort 6,5 kg. – hovedsaklig ved hjelp av trening. Jeg hadde ikke gjort noen spesielle endringer i kostholdet, men spiste som vanlig variert kost bestående av både proteiner, fett og karbohydrater. Jeg unnet meg til og med sjokolade, om enn ikke så mye som jeg hadde vært vant med før.
Fra dette tidspunktet begynte alt å bli et slit og et ork, og jeg følte meg samtidig deprimert, uten å forstå hvorfor. Vekten stod stille i tre uker. En dag i slutten av mai gikk det plutselig opp et lys, og jeg innså at jeg led av hormonforstyrrelser som følge av overvekten og for stort inntak av søtsaker og karbohydrater. Jeg bestemte meg da for å prøve et kosthold med lavt karboinnhold.
2 uker med lavkarbo-mat + relativt mye trening ga resultater. Foruten et vekttap på ytterligere 1 kg., følte jeg meg mye lettere også psykisk. Som en ekstra bonus opplevde jeg at det røde utslettet i panna mi forsvant, noe jeg antok skyldtes det endrede kostholdet. Alt i alt ble det en interessant og positiv første erfaring med lavkarbo, men av gammel vane lot jeg meg sakte men sikkert gli tilbake til mitt normale kosthold. Mange og lange turer i skog og mark og på fjellet gjorde sitt til at jeg den 12. juli nådde mitt andre delmål, 8 kg. vekttap.
Motivasjonen holdt seg imidlertid ikke oppe, og etter den siste delseieren tok jeg «ferie» og gadd ikke å anstrenge meg noe særlig på flere uker. Da gikk vekten selvsagt opp istedenfor ned.
Først i slutten av august tok jeg opp tråden igjen – da med en ny innstilling til slankingen: Motivert eller ikke – jeg innså at jeg ikke kunne basere meg på en motivasjon som kom og gikk, men at det var ren selvdisiplin som måtte gjelde. Samtidig satte jeg opp en deadline for når slankeprosjektet skal være ferdig og målet nådd (d.v.s. medio juni 2010). Jeg begynte igjen å trene jevnlig og relativt hardt og gikk ned 1 kg. på to uker, før jeg dessverre ble rammet av influensa og hoste som varte i mer enn 3 uker. Den siste kiloen jeg hadde tatt av, snek seg da på igjen.
Etter sykdomsperioden var jeg litt slapp og redusert, så jeg startet først med å ta meg av endel forefallende husarbeid og rengjøring som ikke var blitt gjort på lenge. Det var alt jeg orket av fysiske anstrengelser de første dagene. Formen tok seg snart opp, og den 5. oktober var jeg atter ute på en god times gåtur. Siden har jeg mosjonert og trent jevnlig – 3-4 ganger pr. uke. Midt i oktober gikk vekten ned igjen til 85,5 som tilsvarte 8 kg. vekttap.
Tankene rundt lavkarbo hadde ligget og modnet i bakhodet siden juni, og nå begynte jeg å føle at tiden var inne for å ta skrittet og gå over til et lavkarbo-kosthold. Det gjorde jeg, og siden har jeg fortsatt med å spise lavkarbo. Siden 26. oktober har jeg vært i ketose (en tilstand hvor kroppen forbrenner stort sett bare fett).
De siste fire ukene har jeg gått ned ½ kg. pr. uke :-)
På ett år har jeg gått fra 93,5 til 84 kg., altså har jeg hatt et vekttap på 9,5 kg.. Min BMI (eller KMI: kroppsmasse-index) er dermed redusert fra 32,9 til 29,6.
Synes du er flink jeg.
Gratulerer med å ha redusert bmi’en og vekten. Stå på for dette klarer du.
Hei Hanne,
Takk skal du ha! Ja, jeg er bestemt på å lykkes med dette.
Kjekt at du stakk innom :)