På oppdagelsesferd ut av den gode sirkelen

Jeg har vært inne i en særdeles god rytme nå. Etter fem strake uker med et vekttap på 0,5 kg. pr. uke, landet jeg forrige uke på 83,5 kg., som tilsvarer et totalt vekttap på 10 kg. Og slik så det ut til å skulle fortsette. Denne siste uka tegnet det en stund til at jeg ville ta av – ikke bare 0,5 men en hel kilo. I løpet av uka har jeg nemlig vært nede i 82,5 kg.. Men akk, det var før helgen kom, og da presterte jeg jammen å skeie ut med noe så ekstremt som en marsipanrull (kake med krem, syltetøy og marsipanlokk)! I dag står vekten derfor på det samme som forrige uke: 83,5 kg..

Det kan enten regnes som stillstand eller som en vektøkning på 1 kg., alt etter hvordan man ser det. Jeg ville helt sikkert ha veid 82,5 kg. i dag, hadde det ikke vært for marsipankaka (vennligst ikke spør hvor mange stykker jeg tok).

Med på kjøpet har jeg også fått luft og ubehag i magen, noe jeg ikke har hatt på lang tid. Kaka smakte fortreffelig, den, men du verden, for noen bivirkninger!

Likevel synes jeg at det var verdt det. Pussig nok, men sånn føler jeg det, og den følelsen må jeg bare erkjenne. Opplevelsen av å gå ned i vekt er ikke i seg selv det som «gjør det» for meg. En viss tilfredshet gir det, men gleden jeg forbinder med at jeg har tatt av 10 kg., er ganske liten, må jeg innrømme. Ja, jeg gleder meg nesten ikke over det i det hele tatt, når jeg tenker meg om. Sånn er det bare. Jøss.

Det var i grunnen litt avklarende for meg å sette ord på dette. Faktum er at jeg først skrev «tilfredsstillelsen» ovenfor, for så å stryke det ut og erstatte det med «gleden», fordi det føltes mer treffende. Nøkkelordet er altså ikke tilfredsstillelse, men GLEDE.

Da har jeg faktisk en ny og spennende oppgave foran meg, ser jeg: Finn ut hva det er jeg egentlig knytter sann glede opp imot, og gjør mer av det!

Jeg får konsultere det indre barnet mitt neste gang jeg mediterer :o)

Svaret er garantert noe annet enn å spise marsipankake, ihvertfall…

 
PS: Det ser vitterlig ut til at jeg begynner å bli klar for å føle mer ekte glede igjen. Det må da bare bety at jeg faktisk har klart å slippe tak i min store sorg – på ordentlig! Hurra! :’-)