Fra hardtrening til influensa

Denne uka har jeg trent hardt, og det har gitt resultater: Minus ½ kilo siden forrige søndag :-)

Det ble to økter på treningssenteret à henholdsvis 45 min. og 1 t. 15 min.; det ble én runde rundt Stokkavannet (1 t. 50 m.), samt én tur/retur (nesten) Hillevåg (d.v.s. halvveis på tilbakeveien ble jeg plukket opp av sønnen med bil) – en tur på tilsammen 1 t. 20 min..

treningsballNår jeg går turer ute og ikke er på treningssenteret, pleier jeg å ta ei økt med treningsballen min når jeg kommer hjem. Da går det mest i sit-ups.

Alt har gått strålende helt til i går kveld, da jeg kjente at jeg hadde begynnende influensa. Mest sannsynlig er jeg blitt smittet av mannen min. I dag er jeg helt utslitt, småfrossen og har en vond, sår hoste, som kommer helt nede fra brystregionen. *host host* Au!

Pussig. Jeg pleier ikke å være syk, men dette året har jeg hatt både to og tre runder med sykdom. Kjedelig, men sånn er ihvertfall ståa. I uka som kommer, blir det nok lite eller ingen fysisk aktivitet på meg, kjenner jeg.

Nå tar jeg proteinshake som kosttilskudd

En aldri-så-liten oppdatering herfra – denne gang i videoformat:

 

 
Natural Balance Shake
 
Natural Balance Shake er fra Oriflame sin Wellness-serie, og den kan bestilles på Oriflame Beauty Store.

For flere gode Oriflame-tips, se min blogg oriTips.net!

 

 

(Produktbildene er brukt med tillatelse fra Oriflame Norge.)

Tiden går, så kanskje jeg bare skulle…

Her kunne jeg ha skrevet et innlegg om at jeg egentlig bare føler for å gi opp – kapitulere og legge hele slankeprosjektet bak meg. Sånn føler jeg det, nemlig. «Problemet» er bare at jeg forbyr meg selv å gi opp, så det er ingen vits i å tenke i de baner engang. I stedet lar jeg denne posten handle om delmål, tidsrammer, motivasjon og disiplin.

Jeg har allerede estimert at jeg skal være ferdig med prosjektet i midten av juni 2010, det vil si om knapt 10 måneder. Siden dette fordrer et gjennomsnittlig vekttap på 1,7 kg. pr. måned, kan jeg regne meg frem til at mitt neste delmål bør nås innen 27. september.

Neste delmål er et vekttap på 10 kg., og for å være i rute, må jeg altså oppnå dette innen fem uker fra i dag! Fortsett å lese «Tiden går, så kanskje jeg bare skulle…»

Om 10 måneder er jeg i mål

Siden jeg skrev innlegget «Tidsperspektiv for Prosjekt Ned i vekt» for 2 måneder siden, har dette med varigheten av slankingen surret i bakhodet mitt. Med mitt gjennomsnittlige vekttap på 1 kg. i måneden, regnet jeg ut at det ville ta meg 2 år og 2 uker å ta av 24,5 kg.. Altså ville jeg ikke komme i mål før november 2010.

De siste ukene har jeg forresten ikke gjort noe for å gå ned i vekt. Jeg har i stedet lagt på meg noen hundre gram (nesten utrolig at det ikke er mer enn det), og gjennomsnittet nå er derfor mindre enn 1 kg. vekttap pr. måned.

Jo mer jeg tenker på det, desto mer har jeg lyst til å få litt fortgang på denne prosessen. Jeg er riktignok bedagelig anlagt, men at det skal måtte drøye til ut i 2011 før jeg kommer i mål, det orker jeg ikke tanken på! Derfor har jeg nå satt meg ned og lagt en konkret tidsplan for prosessen videre.

I skrivende stund veier jeg 86 kg. og har 17 kg. igjen å slanke bort. Jeg mener det må la seg gjøre å ta av 1,7 kg. pr. måned (390 g. pr. uke). I så fall vil jeg komme i mål om 10 måneder fra nå, d.v.s. i midten av juni neste år. Det kan jeg leve med.

For riktig å legge ekstra press på meg selv, vil jeg fra nå av sette inn en nedtellingsenhet på slutten av hvert nye blogginnlegg i bloggposten som ligger øverst, altså den nyeste. Den vil til enhver tid vise hvor lang tid som gjenstår av Prosjekt Ned i vekt, innen jeg skal være ferdig og ha kommet ned i 69 kg.!
:-O

Mysteriet med den nye ismaskinen

Jeg har kjøpt ismaskin og prøvd å lage iskrem (lavkarbo). Det skulle vise seg å ikke være fullt så enkelt som bruksanvisningen tilsa. Når iskremmassen har stått i kjøleskapet til avkjøling en stund, skal den helles oppi (den dypfrosne) beholderen mens maskina kjører og den spesielle vispen går rundt og rundt inni beholderen.

Sånn umiddelbart høres jo det ganske lurt ut, men hva skjer? Jo, når iskremmassen kommer i kontakt med veggen i den dypfrosne beholderen, stivner den umiddelbart. Og fordi isen rundt hele kanten blir så hard, stopper den brede vispen nesten med én gang – før en brøkdel av massen er hellet i!

dpp_0020

Derfor måtte jeg fjerne vispen raskt, slik at den ikke frøs fast midt i iskremen :-/
Hva skulle jeg nå gjøre? Jeg valgte å helle i resten av massen og satte beholderen tilbake i fryseren, hvor jeg rørte i isen med jevne mellomrom. Etter en stund tok jeg beholderen ut og satte den på benken. Og selv etter en halv time i romtemperatur, var isen så hard at vi nesten ikke klarte å få den løs.

Kenwood skal jo være bra saker, men ikke forstår jeg hvordan denne maskina er ment å skulle fungere :-(

Tidsperspektiv for Prosjekt Ned i vekt

I forrige post skrev jeg at jeg ikke har det travelt med å nå målet mitt. Så lenge det går den rette veien, gjør det ingenting om det går sakte. Dette har jeg imidlertid tenkt litt nøyere over. Jeg har satt meg ned og regnet litt på det.

I dette tempoet tar jeg av 1 kg. pr. måned. Da lar det seg enkelt beregne hvor lang tid det vil ta å gå ned 24,5 kg.. Det blir 24 og en halv måned, det – altså 2 år og 2 uker. Det betyr at jeg vil nå målet mitt i november 2010 hvis jeg fortsetter som nå.

Vi snakker 1 år og 5 måneder fra i dag!

Plutselig virker det mindre inspirerende og desto mer trøttende å tenke på det. Ja nei, vet du hva, det kommer rett og slett ikke på tale! Jeg orker ikke å la det drøye SÅ lenge til jeg veier 69 kg.!

Her må noe gjøres.

Jeg skal sove på det.

Om enn sakte, går hjulene den rette veien

Etter å ha holdt meg til mat med lavt karbohydrat-innhold i 2 uker, skled det ut for 4 dager siden. Jeg begynte med å spise litt ris til middagen, deretter iskrem til kaffen. Og ikke nok med det. Neste dag bakte jeg sjokoladekake, som jeg til nå har spist 4-5 stykker av. Nam!

Dette til tross; dagens veiing viser minus en halv kilo fra forrige søndag. Jeg har opplevd sånt før, og det er slike ting som bekrefter at min slanketeori har noe for seg. Ingenting er forbudt, jeg spiser akkurat hva jeg vil. Jeg tror ikke på forbud, jeg stoler på meg selv. Til gjengjeld har jeg påbud. «Du skal..» kan jeg forholde meg til. «Du skal trene», for eksempel. Det tilsier en plikt, og det gir både mening og er konstruktivt. Men å fortelle seg selv at «du skal ikke…» er bare et direkte forsøk på å innskrenke sin frihet, hvilket etter mitt syn er absurd.

Foruten noen småturer har jeg gått tre kjempelange turer denne uka (hver av 2-3 timers varighet), inkludert en tur opp til Dalsnuten, en liten fjelltopp i Sandnes. I tillegg tok jeg sit-ups og styrkeøvelser på gulvet når jeg kom hjem fra disse turene.

Fortsett å lese «Om enn sakte, går hjulene den rette veien»

Lunsj og lunsj er ikke det samme

Til lunsj i dag spiste jeg et lite stykke biff (rest fra gårdagens middag), stekte cherry-tomater, miniasparges, løk, skiver med aubergine og squash samt bearnaisesaus:

bifflunsj

Ikke noe karbohydrater å snakke om her.

For å ha noe å sammenligne med, målte jeg hvor mye karbohydrater mannen min fikk i seg med sin lunsj:

70 g kneippbrød = 26,2 g kh
1,5 dl bæryoghurt = 19,5 g kh
180 ml druejuice = 23,4 g kh
——————————————
Tilsammen            69,1 g kh

I tillegg hadde han syltetøy på en av skivene, så det vippet nok over 70 g karbohydrater! Og dét bare på ett måltid!

Wow, øyeåpner! Et lavkarbo-kosthold utgjør virkelig en forskjell. Det skjønner jeg nå.

Evaluering etter 1 uke med lavkarbo

Nå har jeg prøvd å leve på et lavkarbo-kosthold siden midten av forrige uke, det vil si cirka 9-10 dager. Eller forresten, «prøvd» er feil ord. Jeg har ikke bare prøvd å gjøre det, jeg har gjort det! Det har nemlig ikke vært noe problem. Nei, jeg vil faktisk påstå at det har vært gøy! Litt omstilling har det jo krevd, i og med at jeg plutselig ikke skulle spise hverken poteter, ris eller pasta, som jeg er så glad i – for ikke å snakke om sjokolade!! Jeg pleide tross alt å spise sjokolade hver dag, iblant opptil 50-75 gram.

Men jeg tok meg selv på ordet og gikk over til lavkarbo, slik jeg i forrige post konkluderte med at jeg burde. Forrige fredag testet jeg nivået av ketoner i urinen, og jammen hadde jeg kommet i ketose – en tilstand hvor kroppen forbrenner bare fett (ikke fett OG karbohydrater) til energi. Daglige tester ved leggetid har i ettertid vist at jeg har opprettholdt et middels til relativt høyt ketosenivå.

Dette hadde jeg virkelig sansen for. Det var spennende å teste Fortsett å lese «Evaluering etter 1 uke med lavkarbo»

Lyspæreøyeblikk!

Pling!
Jeg tror jeg har sett lyset! (Nei, jeg er ikke bipolar, selv om jeg for bare 2 dager siden skrev at jeg sliter.) Lyspæra som ble skrudd på sent i går kveld, var ikke av typen humørpære, som skrur seg av og på etter vær og vind, hadde jeg nær sagt. Nei, det var en aha-opplevelse jeg aldri har hatt før. Jeg fikk et såkalt «light bulb moment», eller lyspæreøyeblikk på norsk. Derav plinget.

De siste 2 ukene har det gått tritt, og jeg har vært nedstemt og tung til sinns. Ja, så nedfor har jeg vært, at jeg for 3-4 dager siden konstaterte at jeg er inne i en depresjon. Jeg skjønte bare ikke årsaken, så jeg har satt meg ned og prøvd å analysere meg frem til hva det kunne være. Det var ikke lett, og jeg følte at det ikke ble annet enn spekulasjon, alt sammen. Ingen av teoriene ga spesielt gjenklang i meg, så jeg ble ikke klokere. Søndag postet jeg innlegget «Det er ikke mer å si enn at …«, med den korte brødteksten: «jeg sliter».

I går da jeg Fortsett å lese «Lyspæreøyeblikk!»

Et hjertesukk

OK, nå er jeg drittlei. Til påske fikk jeg en durabelig betennelse i den ene skulderen og måtte dra til legevakten. Nå går jeg på tablettkur og kan ikke bevege meg så mye.

Det samme skjedde med den andre skulderen for 4 år siden. Jeg forstår ikke hvorfor dette skjer. Sist januar var det håndleddet som streiket. Det var samme armen da som nå – den høyre. Jeg blir altså så forbanna drittlei at jeg kan ikke få sagt det. Møkk!

I dag er det søndag og veiedag, men jeg ser ingen vits i å veie meg. Likevel har jeg nå gjort det, fordi jeg vet at noen følger med på progresjonen her i bloggen. Og jeg har selvsagt gått opp 1 kg. denne uka. Ikke annet å forvente, og det har etter min mening ingen interesseverdi. I en slankeblogg er det vekttap som er interessant.

Sånn sett er dette en kjedelig slankeblogg. Her er det ikke mye vekttap å snakke om. I dag viser vekten det samme som den gjorde for 6 uker siden. Det kan man se av diagrammet. Jeg har tatt av 4 kg., og der har jeg stagnert.

Så hva gjør jeg nå? Den kommende uka vil – i likhet med denne – handle om alt annet enn trening. Jeg må ta det med ro, passe på skulderen og ta resten av medisinkuren. Å bloggføre hva jeg veier om 1 uke vil det med andre ord ikke være noe poeng i.