Pizza er digg :)
Jeg spiste det til middag i dag, også. Det går mye raskere å lage denne, enn vanlig pizza.
Oppskriften finner du her: Lavkarbo-pizza
Lavkarbo takeaway: Kebab!
Av og til gidder jeg ikke å lage middag hjemme. Da er det deilig å kunne ty til takeaway-mat med god samvittighet. Kebab-sjappene gjør det mulig.
Hvis du kutter ut pitabrødet og maisen (og eventuelt pommes frites, Gud forby) eller rett og slett bare ber om kjøtt, saus og salat, har du en lavkarbo-middag så god som noen.
Som bildet viser, var det endel dressing på min forrige kebab. Det var ikke noe jeg ønsket, jeg bare glemte å si fra. Dressing inneholder jo ofte endel sukker, så det er nok tryggest å kutte ut den. Det holder da også med hvitløk- og chilisaus. Yummy!
Følg meg på Twitter!
Er du på Twitter? Det er jeg, også! I tillegg til min ordinære twitterkonto (@lailand) har jeg nå opprettet Twitter-profilen @lailand_slank, som heretter vil være forbeholdt de oppdateringene som gjelder slankeprosjektet mitt.
Jeg kommer til å twitre jevnt og trutt om hva jeg har på gang, hva enten det gjelder trening, veiing eller at jeg prøver en ny strategi, at jeg kanskje sliter litt (det hender jo), at jeg har skeiet ut, eller kanskje finner jeg gode mattips som jeg vil dele med mine followers. Naturligvis vil jeg også sende en liten tweet med beskjed og lenke såsnart jeg har postet et nytt innlegg her i slankebloggen.
På Twitter skjer ting i nuet, man oppdateres lynraskt, og dét er da også noe av det unike ved dette verktøyet. Det vet dere som allerede er på Twitter.
Følg meg da vel! Jeg følger dem tilbake som følger meg. :-) Her vil jeg bare legge til et aldri så lite notabene:
NB! Hvorvidt jeg kommer til å føre samtaler fra denne twitterkontoen, er imidlertid mer usikkert. Alt tar som kjent TID, og jeg tror bare jeg må satse på å bruke den hovedsaklig i det øyemed å poste korte oppdateringer vedrørende slankingen, for så å logge ut igjen. Dette er altså bare et spørsmål om prioritering fra min side – en prioritering jeg herved for ordens skyld har valgt å informere om nå med en gang (istedenfor senere). Det er så greit med alt som er avklart på forhånd, synes jeg. Håper at flere synes det, og at ingen blir skuffet dersom jeg ikke responderer på tweets sendt til @lailand_slank :-)
Har du ikke Twitter-konto ennå? Hvorfor ikke benytte anledningen til å prøve?! Det er gratis, det er gøy, og det starter her: http://twitter.com/signup :-D
Gratinert blomkål à la Vidarius
Vidarius har postet en spennende lavkarbo-oppskrift som jeg bare måtte teste ut. Og det var neimen ikke dumt, for dette ble godt! Bildet viser mitt resultat av hans gratinerte blomkål med bacon og sopp, og selv om det ikke ser like flott ut som på hans eget bilde, var smaken så absolutt tilstede. Dette er rett og slett noe av det beste jeg har smakt, og det kommer uten tvil til å stå på menyen blant mine favoritter!
28-dagersplanen: Resultat og evaluering
Da er jammen fjerde og siste uke av 28-dagersplanen også overstått. Plansjen min på kjøleskapet ble til slutt seende ut som «en himmel full av stjerner» :-)
Dette har gått såpass etter planen at Mr. Smiley i høyre kolonne smiler bredere og bredere for hver uke jeg har gjort det som jeg skulle; trent på treningssenter 3 x 1 time, samt drukket 7 x 2 liter vann.
28-dagersplanen har altså vært en suksess. Grunnen til det, er jeg helt sikker på hva er, og den staves slik:
Fortsett å lese «28-dagersplanen: Resultat og evaluering»
Avocado med reker og majones
Til kveldsmat i går spiste jeg avocado og reker. Det er fin lavkarbomat, raskt å tilberede, og det egner seg godt også som frokost eller lunsj.
Legge til rette for å lykkes
Hvis jeg skulle velge et ord for dagen, måtte det bli: Forberedelser! Ah, det er så viktig. Noen ganger ligger hele magien nettopp i forberedelsene.
Å forberede måltider betyr å legge til rette for å lykkes med slankingen. Dette gjelder innkjøp- såvel som tilberedning av matvarene. Har du forberedt deg, slipper du å stresse med å finne på et eller annet å spise når du er sulten, og sjansen for at du tyr til lettvinte men dårlige løsninger blir vesentlig mindre.
Med jevne mellomrom pleier jeg å lage min egen lavkarbo wok-grønnsaksblanding i stort kvantum, som jeg så fryser ned i passelige porsjoner. Forrige gang var for noen dager siden, og da tok jeg bilder mens jeg holdt på.
Her er grønnsakene jeg brukte (bambusskudd skulle også vært med på bildet):
Blomkål og brokkoli bør Fortsett å lese «Legge til rette for å lykkes»
– Gjør meg en tjeneste og slutt med den dietten din!
Folk kan få seg til å si de merkeligste ting når du er på slanker’n. Vi er sikkert flere som har erfart det. Det følgende opplevde jeg for noen dager siden.
Forrige uke ble vi invitert til rekeaften sammen med noen bekjente og slektninger av mannen min. Både reker og majones er fin lavkarbomat, så vi takket ja til invitasjonen. Fordi jeg ville unngå å spise brød eller loff til rekene, valgte jeg å ta med meg en liten boks med salat og en avocado hjemmefra. Det gikk helt fint. De andre spiste loffskiver med reker og majones på, mens jeg spiste avocado med reker og majones samt litt salat. Det var forresten både krabber og reker på bordet, og jeg smakte litt krabbe, også.
Dessuten drakk jeg vin. Et og et halvt glass hvitvin tok jeg imot og drakk, med vann ved siden av. Noen stusset over at jeg spiste majones når jeg er på diett (det var både ekte- og lettmajones på bordet, og jeg valgte den ekte). «Hun går ned i vekt ved å spise fett,» sa mannen min, hvoretter jeg forklarte kort om lavkarboens prinsipper.
Etter måltidet ble det servert kaffe, og jeg drakk 2-3 kopper kaffe, også. Cognac til kaffe’n takket jeg nei til, og likeledes Baileys likør (som jo er veeeldig søt). Da en cappuccino-kake kom på bordet, valgte jeg også å stå over. Jeg holdt meg til kaffekoppen og tok i stedet en bit av en AtkinsBar (som jeg alltid har liggende i håndvesken).
Vi var 7 stykker til bords. Tre av oss røykte, og det ble insistert på at vi skulle sitte og røyke ved bordet med de andre. Derfor gjorde vi det. Alt i alt ble det en hyggelig kveld med masse skravling, vitsing og latter. Vi trivdes og koste oss. Da vi skulle dra hjem, ga en bekjent uttrykk for at dette hadde vært kjempetrivelig og at vi måtte gjenta det en gang. Så så hun på meg og la til:
Fortsett å lese «– Gjør meg en tjeneste og slutt med den dietten din!»
28-dagersplanen: Oppsummering av uke 3
Tenk, tredje uke av 28-dagersplanen er allerede over. Tiden flyr. Jeg kan melde at alt går i henhold til planen – og vel så det! Derfor smiler Mr. Smiley ekstra bredt denne uka, hi hi (klikk på bildet for å forstørre):
Jeg drikker fortsatt 2 liter vann hver dag (som gir en liten stjerne). De 3 planlagte treningsøktene (som hver gir en stor stjerne) er også gjennomført, og de har vart lengre enn 1 time pr. gang. Det tar nemlig 27 minutter å gå til mitt nåværende treningssenter og tilbake. Når jeg da trener i 45 minutter med apparater og vekter, blir det 1 time og 12 minutter tilsammen.
Jeg opplever at denne planen fungerer flott, og jeg kan varmt anbefale denne strategien dersom du har et mål å jobbe mot! Lag deg en 28-dagersplan, du også! Bare husk at målet du setter deg, bør være et S.M.A.R.T.-mål!
OK, da er det bare for meg å gå løs på den fjerde og siste uka! :o)
Jeg lar meg inspirere
Her er gruppetreningssalen på Aktiv, mitt nåværende treningssenter. Jeg gikk inn og tok en titt på den og syntes den så veldig frisk og innbydende ut. Synet av salen fristet meg til å prøve en gruppetime igjen. Det er 15 år siden jeg var med på sånt! Da het det aerobics, jeg var 28 år gammel og veide bare 62 kg.. Akk…
Det siste nye er vel zumba, etter hva jeg forstår. Har du prøvd zumba-timer? Ikke alle liker det, har jeg hørt.
Jeg har ihvertfall lyst til å prøve en gruppetime snart. Det hadde vært kjekt som en avveksling fra tredemølla og vektene. Jeg får kanskje bare hoppe i det en dag og se hvordan det går? :p
Les og lær, snusfornuftige!
Jeg har ingen fysiologisk sykdom som har gjort meg feit. Men jeg bærer på ting som har tvunget meg til å kompensere med mat.
Dette – og mer – skriver Rolf-Arne Schulze i sin bloggpost Takk og lov, noen med tyngde snakker Kari Jaquesson i mot. Jeg anbefaler alle å lese den, men henstiller spesielt til Kari Jaquesson og andre snusfornuftige i den pågående fedme-debatten om å prøve å ta til seg det denne mannen åpent forteller.
Hvis dere gidder, da. Det spørs kanskje…
Relaterte poster:
— Vis meg din overvekt, og jeg skal si deg hvem du er! (jan. -08)
28-dagersplanen: Oppdatering etter 2 uker
På tide med en ny videoblogg :-)
Mindre fokus på vekten
Helt siden oppstart av Prosjekt Ned i vekt i november 2008 har søndag vært min faste veiedag. Med unntak av 3 uker i sommer har jeg oppdatert vektdiagrammet hver eneste uke i snart 2 år. Sist søndag var faktisk min uke/veiedag nummer ett hundre.
Kall det gjerne en milepæl. Ihvertfall er tiden moden for å endre strategi: Heretter vil jeg begynne å veie meg litt sjeldnere. Jeg ser at ukentlige veiinger ikke lengre har noe for seg. Vekten svinger stadig med pluss/minus noen hundre gram. Den går ned, for så å gå opp, og så ned (og gjerne opp igjen). Å registrere enhver slik opp- og nedtur på skjemaet ukentlig, har ingen verdi, det virker bare stressende på meg.
Det er uansett først i et lengre tidsperspektiv at man kan få øye på utviklingen eller trenden. Hvis en ser på mitt vektdiagram, har jeg ikke hatt noe vekttap de siste 12 ukene. Jeg veier det samme i dag som jeg gjorde den 13. juni. Dette tar jeg konsekvensen av, idet jeg f.o.m. førstkommende søndag vil oppdatere vektdiagrammet kun 1 gang pr. måned.
Forhåpentligvis vil dette virke positivt og gjøre meg mer avslappet i forhold til kortsiktige svingninger på vekten. Mer avslappethet vil i så fall være fordelaktig også med tanke på min overspising, som for mitt vedkommende er nært forbundet med psykisk stress. (Ved nærmere ettertanke har jeg faktisk slitt mer med overspising de siste månedene enn jeg gjorde tidligere i prosjektet, så kanskje er det på høy tid at jeg innfører sjeldnere veiedager.)
For spesielt interesserte, blir det altså veiing førstkommende søndag, som vanlig, men deretter bare månedlig. La meg imidlertid gjenta noe jeg skrev da jeg forrige mandag presenterte min 28-dagers plan:
Det viktigste nå er ikke hva vekten viser, men å få innarbeidet gode vaner og rutiner, spesielt hva trening angår.
Om dette i neste omgang vil få positive ringvirkninger også på vekten, vil tiden vise. Nå skal det først og fremst bli godt å kunne fokusere mindre på vekt og mer på andre ting – ikke minst 28-dagersplanen! Den går hittil så det suser, jo-hoo! :o)
Lavkarbo-pizza
I dag hadde jeg lyst til å eksperimentere litt, så jeg laget denne pizzaen til lunsj. Den smakte kjempegodt!
Til bunnen brukte jeg samme oppskrift som lavkarbolappene (uten fyll). Jeg stekte bunnen i 15-20 min. først, slik at den ble fast og fin (og såvidt begynte å bli brun). Så tok jeg den ut og la på saus, ost og resten av ingrediensene, før pizzaen til slutt fikk steke i 5 min. midt i ovnen på 180-200° (skrudde opp ovnen til 200°, etter først å ha stekt bunnen på 180°).
Sausen ble en blanding av sukkerfri ketchup, tomatpuré, litt hot pepper sauce og krydder (jeg brukte sort pepper, paprika og hvitløkpulver). Ellers, som bildet viser, valgte jeg pepperonipølse, paprika, løk og tomat som topping (jeg strødde også Oregano over).
28-dagersplanen: Oppsummering av uke 1
Den første uka av min 28-dagers plan er overstått, og yay, jeg har fått et smilefjes! (Klikk på bildet for å forstørre.) Mr. Smiley er fornøyd med min innsats så langt. Jeg har gjort det jeg skulle – trent på ELIXIA 3 x 1 time, samt drukket 2 liter vann hver dag.
Vekten er også glad; jeg har tatt av 0,6 kg. denne uka :-) OK, det er vel bare de 600 grammene jeg la på meg forrige uke, som dermed gikk av igjen, men det føles bra uansett.
Allerede nå merker jeg fordelen ved å ha en spesifikk plan å gå etter. Det er mye lettere å forholde seg til hva jeg skal gjøre helt konkret, enn å la dagsformen bestemme, hadde jeg nær sagt. Det er ingen tvil om at denne planen hjelper meg til å stå på. Jeg sier ikke at det er lett, for det krever saktens noe av meg. Det har vært en utfordring å komme meg på trening 3 ganger denne uka, og jeg må vedgå at det er vanskelig akkurat nå å se for seg at dette skal bli en vane. Skjønt, det er jo nettopp det det bør bli!
Mitt håp er at selv om det er nokså krevende akkurat nå, så vil det å gå på treningssenteret etterhvert kunne oppleves som ren rutine – noe jeg bare gjør, liksom. Ah, hvor supert hadde ikke det vært! Jeg er litt misunnelig på dem som allerede har det sånn. Mon tro om det også kan bli meg? Hvis jeg kjenner etter, er tanken både forlokkende og skremmende på én gang. Der står jeg altså nå. Med andre ord er jeg mentalt ikke helt klar for å omfavne en sånn livsstil ennå.
Men vi får se. Kanskje kan gjennomføringen av min 28-dagers plan få en viss effekt som vil endre hvordan jeg opplever det å dra på trening? Uansett, nå går jeg ihvertfall løs på uke nummer to!
:-)