Gamle plager blir som nye

For en tid tilbake slet jeg med stadig tilbakevendende tarmkatarr. (Det vil si, diagnosen tarmkatarr stilte jeg selv uten å konsultere lege, bare for å ha sagt det.) På den tiden spiste jeg all slags mat inklusiv endel karbo-/sukkerholdige ting, og jeg hadde ingen idé om hva tarmen reagerte på.

Tidligere i år begynte jeg med lavkarbo-kost – dels for slankingens skyld og dels fordi jeg hadde symptomer på hormonforstyrrelse: Skjeggvekst, utslett i panna og PMS-plager, noe jeg forstod kunne være forårsaket av sukker og karbohydrater. Siden jeg gikk over til lavkarbo, har skjeggveksten avtatt, utslettet i panna forsvunnet, og ikke minst: Jeg har ikke vært i nærheten av å ha tarmkatarr. Magen er blitt så god og fornøyd, og luftsmertene er også borte. Dessverre har jeg ikke reflektert så mye over dette siste punktet.

I helgen som var, valgte jeg å skeie ut med å spise marsipanrull (kake med krem, syltetøy og marsipanlokk). Det førte til luft og ubehag i magen på søndag (i går) samt et vekthopp på +1 kg.! Skjønt – det var bare begynnelsen, for i dag ble det enda verre: I dag fikk jeg klare symptomer på tarmkatarr – satt på do mens svetten rant av meg og tarmen vred seg i krampe.

Det er først nå at jeg forstår hvorfor jeg var plaget av tarmkatarr for en tid tilbake. Det var alt sukkeret jeg fikk i meg!

Dessuten: At jeg stilte riktig diagnose – den gang som i dag, er jeg enda mer overbevist om etter at jeg nå fant denne YouTube-videoen av et intervju med legen Annika Dahlqvist (hør bare hva hun sier 3:43 min. uti filmen!):

 

 

Lyspæreøyeblikk!

Pling!
Jeg tror jeg har sett lyset! (Nei, jeg er ikke bipolar, selv om jeg for bare 2 dager siden skrev at jeg sliter.) Lyspæra som ble skrudd på sent i går kveld, var ikke av typen humørpære, som skrur seg av og på etter vær og vind, hadde jeg nær sagt. Nei, det var en aha-opplevelse jeg aldri har hatt før. Jeg fikk et såkalt «light bulb moment», eller lyspæreøyeblikk på norsk. Derav plinget.

De siste 2 ukene har det gått tritt, og jeg har vært nedstemt og tung til sinns. Ja, så nedfor har jeg vært, at jeg for 3-4 dager siden konstaterte at jeg er inne i en depresjon. Jeg skjønte bare ikke årsaken, så jeg har satt meg ned og prøvd å analysere meg frem til hva det kunne være. Det var ikke lett, og jeg følte at det ikke ble annet enn spekulasjon, alt sammen. Ingen av teoriene ga spesielt gjenklang i meg, så jeg ble ikke klokere. Søndag postet jeg innlegget «Det er ikke mer å si enn at …«, med den korte brødteksten: «jeg sliter».

I går da jeg Fortsett å lese «Lyspæreøyeblikk!»