Jeg har fått mange kommentarer fra lesere som gir uttrykk for at de er imponert over min utholdenhet og innsats i Prosjekt Ned i vekt. Hege er en av dem. Hun skriver blant annet:
At du klarer å holde motivasjonen oppe over lang tid er godt gjort!
Dette fikk meg til å ville skrive denne posten. For egentlig er jeg ikke så veldig motivert over lang tid ad gangen. Tro meg. Motivasjonen kommer og går stadig vekk, føler jeg. Den er veldig ustabil, og sånn tror jeg faktisk det er for de aller fleste. Ved slanking som varer over en viss tid, kan man ikke basere seg på at motivasjonen holder seg oppe, for sånn fungerer det ikke. Det må ligge noe annet til grunn enn det å føle seg motivert for oppgaven.
Jeg kan fortelle hva det er som først og fremst driver meg og får meg til å holde ut i lengden. Det er et dypt og oppriktig ønske om å bli slank og lett i kroppen. Dette ønsker jeg så sterkt at jeg har satt meg det som mål – et mål jeg er villig til å jobbe hardt (og lenge, om nødvendig) for å oppnå. Og sannelig tar det tid, og jammen er det hardt! I utgangspunktet hadde jeg tross alt en vekt og en kroppsmasseindex som tilsvarte fedme (BMI = 32,9), så det er klart at denne prosessen både tar tid og krever en innsats av meg.
I forrige avsnitt er det to stikkord som er helt vesentlige i en situasjon som min. Det ene er «mål», og det andre er «villig».
Mål
Allerede før jeg tenkte på å opprette Lailas slankeblogg, satte jeg meg som mål å få kroppsvekten ned fra 93,5 til 69 kg.. Det nye tallet presiserer hvor jeg skal hen, det bidrar til at målet blir så konkret for meg som mulig. Det hjelper ikke å være god til å sikte eller beregne, hvis du ikke vet nøyaktig hvor målet er! For å kunne komme dit man vil, er det helt essensielt at man vet hvor—og hvor langt unna—det stedet er. Jo mer nøyaktig, desto bedre. Hvordan skal du forresten kunne vite at du har nådd målet, hvis du ikke på forhånd har definert hvor målet er?! Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er å ha et bestemt mål å jobbe mot…
Villig
Før jeg påbegynte Prosjekt Ned i vekt, spurte jeg meg selv:
— Er jeg villig til å gjøre det som skal til for å nå målet?
Vel vitende om at det ville kreve veldig mye av meg, tenkte jeg meg godt om, og deretter svarte jeg ja. Jeg var faktisk villig. Så sterkt ønsket jeg dette.
Siden den dagen har jeg vært fast bestemt på å nå målet mitt. Der har du forsåvidt enda et nøkkelord – fast bestemt. Jeg tror nemlig at man er nødt til å være det, for å lykkes med dette. Det nytter ikke å «prøve» å få det til – ikke hvis det er snakk om å gå fra fedme til normalvekt. For å klare det, må en være fast bestemt på å gjennomføre det.
Tilbake til dette med motivasjon, som jeg nevnte innledningsvis. Det er motivasjonen som får deg til å gå løs på en oppgave i utgangspunktet. Motivasjon hjelper deg til å sette i gang, og det er utmerket. Godt føles det, også – ja, nesten berusende, som Jo-hoo, her kommer jeg! :-) Hvis oppgaven er stor og tidkrevende, vil du imidlertid behøve andre drivkrefter etterhvert. Ren motivasjon er som sagt ikke til å stole på i lengden. Om du vil lykkes eller ikke, avhenger av hva slags valg du egentlig tar. Til syvende og sist er det så enkelt som dette:
Enten har du et mål, eller så har du en unnskyldning.
Gå ikke i den fella å satse på at motivasjonen vil holde seg oppe, for det gjør den mest sannsynlig ikke! Manglende motivasjon er da heller ingen legitim unnskyldning for ikke å lykkes (i motsetning til for eksempel sykdom, som kan være det)! Det er ikke motivasjonen det kommer an på!
Her er min oppskrift på suksess:
- Sett deg et konkret definert mål om å komme dit du ønsker!
- Tenk over hva det vil kreve av deg, og erklær deg villig til å gjøre det som skal til for å nå målet!
- Vær deretter fast bestemt på at du skal nå målet!
En god hjelp underveis kan være å visualisere for ditt indre at du allerede har nådd målet. Gjør dette med jevne mellomrom, og spesielt når du trenger inspirasjon. Lukk øynene og se for deg at du holder på med noe, hvordan det oppleves og hvordan du føler deg da. Prøv å gjøre bildene så levende og detaljerte som mulig, slik at du virkelig kan leve deg inn i og kjenne på hvordan den nye situasjonen vil bli for deg. Dette gjør jeg selv ganske ofte, og hver gang blir jeg fylt med glede og sitrende forventning til det som skal bli min nye virkelighet! :-)
For øyeblikket ligger jeg på 2.-plass! Nummer én på lista har cirka 20000 flere skritt enn meg så langt. Det krever sitt å holde tritt med henne, phu! Men jeg føler konkurranseinstinktet og lar det inspirere meg til å gå stadig lengre turer.
En splitter ny outfit! Ikke fra en stormote-avdeling denne gangen, men fra en helt vanlig klesbutikk!
