Stikkord: overspising

En følelse får 15 minutters anerkjennelse

Ja ja, så måtte jeg bare innse at det er for sent å bruke den gode, gamle Levis-buksa mi. Jeg hadde gledet meg til igjen å kunne bruke den, men sjansen ble forspilt fordi jeg ikke var klar over hvor mye kroppen hadde krympet.

Midt oppe i all gleden over å ha krympet mer enn jeg trodde, kjente jeg et stikk av noe sårt innvendig. Jeg mener at følelser er til for å anerkjennes, så jeg velger å ta følelsen som det den er, og tillater meg å kjenne på den – et kvarters tid, ihvertfall ;-) Så får det være nok. Lengre enn det har jeg ikke tenkt å pleie ubehaget. Jeg kan jo benytte sjansen til å sette ord på følelsen med det samme, da. Det skal visstnok være viktig å gjøre det, så here goes:

Det jeg føler ved tanken på buksa, ligner mest på… Fortsett å lese «En følelse får 15 minutters anerkjennelse»

Les og lær, snusfornuftige!

Jeg har ingen fysiologisk sykdom som har gjort meg feit. Men jeg bærer på ting som har tvunget meg til å kompensere med mat.

Dette – og mer – skriver Rolf-Arne Schulze i sin bloggpost Takk og lov, noen med tyngde snakker Kari Jaquesson i mot. Jeg anbefaler alle å lese den, men henstiller spesielt til Kari Jaquesson og andre snusfornuftige i den pågående fedme-debatten om å prøve å ta til seg det denne mannen åpent forteller.

Hvis dere gidder, da. Det spørs kanskje…

 

Relaterte poster:

— Vis meg din overvekt, og jeg skal si deg hvem du er! (jan. -08)

Mindre fokus på vekten

Helt siden oppstart av Prosjekt Ned i vekt i november 2008 har søndag vært min faste veiedag. Med unntak av 3 uker i sommer har jeg oppdatert vektdiagrammet hver eneste uke i snart 2 år. Sist søndag var faktisk min uke/veiedag nummer ett hundre.

Kall det gjerne en milepæl. Ihvertfall er tiden moden for å endre strategi: Heretter vil jeg begynne å veie meg litt sjeldnere. Jeg ser at ukentlige veiinger ikke lengre har noe for seg. Vekten svinger stadig med pluss/minus noen hundre gram. Den går ned, for så å gå opp, og så ned (og gjerne opp igjen). Å registrere enhver slik opp- og nedtur på skjemaet ukentlig, har ingen verdi, det virker bare stressende på meg.

Det er uansett først i et lengre tidsperspektiv at man kan få øye på utviklingen eller trenden. Hvis en ser på mitt vektdiagram, har jeg ikke hatt noe vekttap de siste 12 ukene. Jeg veier det samme i dag som jeg gjorde den 13. juni. Dette tar jeg konsekvensen av, idet jeg f.o.m. førstkommende søndag vil oppdatere vektdiagrammet kun 1 gang pr. måned.

Forhåpentligvis vil dette virke positivt og gjøre meg mer avslappet i forhold til kortsiktige svingninger på vekten. Mer avslappethet vil i så fall være fordelaktig også med tanke på min overspising, som for mitt vedkommende er nært forbundet med psykisk stress. (Ved nærmere ettertanke har jeg faktisk slitt mer med overspising de siste månedene enn jeg gjorde tidligere i prosjektet, så kanskje er det på høy tid at jeg innfører sjeldnere veiedager.)

For spesielt interesserte, blir det altså veiing førstkommende søndag, som vanlig, men deretter bare månedlig. La meg imidlertid gjenta noe jeg skrev da jeg forrige mandag presenterte min 28-dagers plan:

Det viktigste nå er ikke hva vekten viser, men å få innarbeidet gode vaner og rutiner, spesielt hva trening angår.

Om dette i neste omgang vil få positive ringvirkninger også på vekten, vil tiden vise. Nå skal det først og fremst bli godt å kunne fokusere mindre på vekt og mer på andre ting – ikke minst 28-dagersplanen! Den går hittil så det suser, jo-hoo! :o)

OK, vi får se hvem som ler sist!

Ja vel, så nå har jeg opplevd dét, også. Jeg blir latterliggjort av noen på internett. Tenke seg til… Jeg oppdaget det helt tilfeldig idet jeg sjekket webstatistikken for bloggen. Flere besøkende har nemlig kommet hit via et diskusjonsforum, så jeg ble nysgjerrig og klikket meg inn der for å sjekke om noen har omtalt bloggen min der borte og lenket hit. Og ganske riktig, der fant jeg det. Noen har sitert meg på noe jeg har skrevet her i bloggen. Deretter ler de hånlig av meg, som om jeg må være en idiot.

Jeg ønsker ikke å lenke til forumet, men her er avsnittet de har kopiert (fra min post Oppsummering av uke 8):
Fortsett å lese «OK, vi får se hvem som ler sist!»

Tilstandsrapport + et titusenkronersspørsmål

OK, nå er jeg kommet helt ut av det – helt ut av rytmen. Både denne og forrige uke har jeg spist nesten alt jeg har hatt lyst på, og det har inkludert både kake, pizza og potetgull. I tillegg har jeg vært rimelig passiv. Følgelig har vekten selvsagt gått strake veien oppover – litt og litt mer for hver dag.

Ikke spør meg hva som skjer, for jeg vet ikke. Jeg har mistet kontrollen – eller kanskje rettere sagt gitt fra meg kontrollen? Dr. Phil ville sikkert ha hevdet det siste, uten at jeg kan se den vinklingen like klart som han.

Hei, jeg heter Laila, og jeg overspiser.

Hvorfor jeg mister (eller oppgir) kontrollen over matinntaket mitt, se dét er titusenkronersspørsmålet!

— Vi spiller Vil Du Bli Millionær…

…eller noe sånt.

I’ll be back >:-(

Uke 21

Vræl, iiiiiik! Det er veldig ubehagelig for meg å skrive dette.
Jeg har overspist igjen :-(
Følgelig har vekten gått opp istedenfor ned denne uka. Jeg kjenner trangen til å bare holde det for meg selv og late som om alt går greit, men jeg vil ikke holde det hemmelig. For hvem er det man lurer i så fall, om ikke seg selv…

Det har ikke stått på trimmen, den har jeg sørget for å gjennomføre:

Mosjon denne uka:

Mandag:
55 min. spasertur

Tirsdag:
35 min. gåtur
55 min. øvelse på Pilates-teknikker

Onsdag:
1 t. gåtur
15 min. sit-ups + øvelse på Pilates-teknikker

Torsdag:
55 min. gåtur
40 min. øvelse på Pilates-teknikker

Fredag:
10 min. spasertur

Men det hjelper dessverre lite når man samtidig overspiser og det går i karbo-mat. Jeg kaster ikke opp maten, heller, så fettet legger seg bare på. Spesielt ille blir det når overspisingen skjer på toppen av alt fettet man får i seg gjennom lavkarbo-kosten (en fallgrube jeg har beskrevet her).

0,8 kg. har jeg gått opp denne uka. Sånn. Der var det avslørt. Trøsten får være at det hadde gått enda verre dersom jeg ikke hadde mosjonert ved siden av!

Du som kalte meg heldig og sa du var misunnelig på meg; nå kan du revurdere det! Dette er et slit!
:-(

Et lyspunkt
Jeg får forresten besøk langveisfra i hele uka som kommer. Jeg gleder meg veldig, og vi skal både trimme og kose oss masse sammen. Da er det nok en viss sjanse for at jeg ikke vil holde meg strengt til lavkarbo-dietten den kommende uka, heller. Faren for overspising er derimot nokså liten, tror jeg, for det er ikke noe stress forbundet med dette besøket. Bare kos :o)

Vekttap hittil: -15 kg.
Gjenstående: 9,5 kg.

Midlertidig evaluering av eksperimentet

Den 1. februar påbegynte jeg et eksperiment. I håp om at vekttapet ville gå raskere, begynte jeg å kombinere mitt lavkarbo-kosthold med mosjon 6 ganger pr. uke. Nå er det gått 4 uker, og her er en evaluering av effekten dette har hatt hittil.

Først kan jeg bemerke at jeg ikke har vært helt konsekvent: Den tredje uka mosjonerte jeg 3 ganger, ikke 6 – uten at jeg mener det har noen betydning for denne evalueringen. På grunn av mensen kommer det alltid til å bli enkelte unntak fra regelen, så sånn er det bare. Det er ikke vesentlig.

Den første av de fire ukene tok jeg av 1 kg.. Deretter tok jeg av 0,5 kg. både den andre og den tredje uka. Den fjerde uka gikk jeg derimot opp 0,5 kg., så tilsammen har jeg gått ned bare 1,5 kg. på disse fire ukene med nesten daglig mosjon. Det synes jeg er bemerkelsesverdig lite, spesielt siden jeg også har vært i ketose stort sett hele veien. Hvis vekttapet fortsetter å gå så sakte, må jeg bare konstatere at lavkarbo-opplegget ikke fungerer godt nok for meg.

Før jeg evt. kommer så langt som å konstatere det, er det imidlertid én ting som ikke skal være uprøvd. Jeg vil heretter kutte ned på mengden av peanøtter jeg gumler om kveldene, for å se om det kan være der problemet ligger.

PeanøtterJeg elsker peanøtter og spiser ca. 150 g. hver kveld, som—hvis man regner på det—utgjør over 1 kg. pr. uke. Heretter vil jeg redusere mengden med 2/3, slik at jeg ikke spiser mer enn 50 gram pr. dag. Om det vil utgjøre noen forskjell på vekten, aner jeg ikke, det gjenstår å se.

Jeg gir det 2 uker til – fremdeles med 6 dagers mosjon pr. uke, og så vil jeg foreta en siste evaluering av dette eksperimentet. Hvis ikke vekttapet til da har begynt å skyte fart, får jeg bare avslutte hele lavkarbo-opplegget og gå tilbake til gamlemåten – det vil si normalt, variert kosthold (inkl. karbohydrater) samt å satse på intensiv trening istedenfor.

Jeg er litt skuffet nå, fordi jeg hadde forventet en større effekt av denne kuren. Nå har jeg bare et lite håp igjen, om at de neste 2 ukene vil by på en positiv overraskelse. Jeg håper virkelig det, for lavkarbo-kostholdet passer meg i grunnen veldig godt.

Oppsummering av uke 8

Mosjon totalt denne uka:
2 t. 10 min. gåtur
1 t. 25 min. snømåking
50 min. sykling
30 min. sit-ups og armvekter
_________________________
= 4 t. 55 min. mosjon
(fordelt på 6 dager)

Ketose: 6/7 dager

Vekttap: 0
Denne uka gikk jeg opp en halv kilo, på tross av ketose og mosjon 6 av 7 dager! Noe er åpenbart galt, og det må sannsynligvis være i kosten. Det eneste jeg kan komme på sånn umiddelbart, er min gumling av peanøtter om kveldene. At det blir endel håndfuller i løpet av en kveld, er ikke til å komme fra. Rundt regnet spiser jeg vel ca 150 g. peanøtter hver kveld. På én uke spiser jeg altså over 1 kg. peanøtter (wow!). Kan det være problemet, tro?

 
Vekttap hittil: -12,5 kg.
Gjenstående: 12 kg.

En førjulsutfordring

Jeg slet i går ettermiddag. REMA 1000 hadde fått inn sjokoladenisser! Det var jeg ikke mentalt forberedt på da jeg dro dit for å kjøpe kjøttdeig, kjøttpålegg, kylling og tomater. Ved kassen var det kø, så jeg stilte meg bakerst. Og BANG, der stod herlighetene rett foran nesa mi. Store sjokoladenisser – til bare 22,- kroner!

Det tok bare noen sekunder og vips, så hoppet en nisse opp i handlekurven min. Den luringen!

Nei da. Det var selvsagt jeg som la den der. Jeg måtte bare kjenne hvordan det føltes å gjøre det! Kassakøen beveget seg så sakte at jeg visste at jeg hadde tid til å tenke meg om. Da merket jeg hvordan tankene begynte å lete febrilsk etter en unnskyldning for å ta sjokoladenissen med meg hjem! Heldigvis kom jeg på noe jeg hadde glemt å kjøpe, så jeg måtte forlate køen og gå inn i butikken igjen. Det ble som å distrahere meg selv ut av denne… eh, distraksjonen. Det fungerte. Etterpå gikk jeg og satte sjokoladenissen tilbake på plass (motvillig, men dog) og forlot etterhvert butikken med de varene jeg hadde kommet dit for å handle.

For mange ville nok dette føles som en seier, men for meg Fortsett å lese «En førjulsutfordring»

To skritt frem og ett tilbake

Usj, så kjedelig. Jeg tok ikke av men gikk opp ½ kg. denne uka og er tilbake på 89 kg.. Lurer på hvor langt tid dette prosjektet vil ta. Det går jo i sneglefart. Sukk.

Jeg skulle ønske at jeg tok av ½ kg. pr. uke. Det ville ha gitt en opplevelse av stadig fremgang. Men det spørs om jeg ikke bare må smøre meg med tålmodighet og innse at dette nødvendigvis må ta sin tid.

Å trene går rimelig greit, men når det kommer til kostholdet, følger jeg ikke noe bestemt opplegg. Jeg spiser hva jeg vil når jeg vil. Det betyr ikke at jeg hiver innpå med alskens fetende mat, men det blir ofte til at jeg summa summarum har småspist for mye i løpet av en dag. «Bare litt av det» og «bare litt av det» og så «bare litt av det» utgjør tilsammen nok til å innvirke på vekten.

Dessverre kjenner jeg ikke til noe alternativ. Det er et vanskelig emne, dette med mat, og det eneste som i lang tid har fungert for meg, er å gi meg selv full frihet i matveien. Kun da er jeg i balanse og kan slappe av. Da slipper jeg å tenke på og bekymre meg om mat og matens innhold og kan bare lytte til kroppens signaler.

Mitt noe anstrengte forhold til mat og det å spise gjør det vanskelig å leve med rigide regler og forbud på det området. Det ville bare ha medført stress og gjort at jeg til slutt hadde avreagert ved å hive innpå uforholdsvis store mengder hvilken-som-helst mat på én gang. Og det betrakter jeg virkelig ikke som noe alternativ.

Derfor tror jeg at jeg må belage meg på at denne vektreduksjonen vil ta TID.