Prosjekt Ned i vekt
Hellu! Nå er jeg klar for en ny 28-dagersplan! Starter i morgen torsdag. Startdato er utsatt til mandag 13. juni, så planen blir å gjelde i perioden 13. juni – 10. juli.
Som sist, er det et S.M.A.R.T.-mål jeg har satt meg også denne gangen: Det betyr at jeg har bestemt hva jeg skal gjøre helt spesifikt (S), at det er målbart (M), oppnåelig (eng.: attainable = A) og realistisk (R), og at planen er tidsbundet (T).
Hva planen eksakt går ut på, forteller jeg i denne videoen:
I går var vi ute og spiste med min svigerfamilie. På forhånd var jeg innstilt på å la eventuelle poteter, ris eller pasta ligge igjen på tallerkenen, og det bød heldigvis ikke på problemer. Retten jeg valgte, var en gryte av lammekjøtt, aubergine, squash, paprika, løk og tomatsaus. Det fulgte med bulgur, båtpoteter og to små skiver brød ved siden av, men det holdt jeg meg unna. Jeg spiste meg bare passe mett på lammegryte og satte igjen resten. Som drikke hadde jeg isvann.
Maten smakte godt. Det spørs om tomatsausen kanskje inneholdt litt for mye karbo, men jeg kan jo ikke være helt fanatisk, heller. Etterpå ble det en kopp kaffe. Kaffe’n ble servert med en liten pose sukker på skålen, såklart. Søtt skal det jo være. Men ikke for meg. Dessert (med en eller annen variant av vaniljeis ++) takket jeg også nei til.
Sant å si ble jeg litt fristet både av brødet og av desserten, men bare det å være konsekvent gir i grunnen en god følelse, det også. Som om det ligger en helt egen tilfredsstillelse i det. Har du opplevd det?
Jeg håper den tilfredsstillelsen vedvarer, for nå er jeg inne i en god fase igjen og er innstilt på å være disiplinert. Dessverre ble februar måned en eneste stor utskeielse, så når det gjelder vekten, er jeg helt ute å kjøre. Kjedelig, men ikke søren om jeg gir meg for det! Jeg gir meg ikke før jeg er i mål! Det har jeg sagt, og det mener jeg. Basta!
Jeg har ikke vært i slankemodus på flerfoldige uker. Lagt på meg har jeg også, for jeg har spist endel snop. Denne uka har jeg tatt meg sammen. Jeg holder meg til lavkarbo og går lange turer.
I går varte turen 2 timer og 20 minutter. I dag ble det 1 times tur.
Jeg går raskt, slik at pulsen stiger og jeg blir varm i kroppen. Da jeg kom hjem, tok jeg sit-ups og noen andre øvelser på gulvet. Etterpå tok jeg en vanilje-proteinshake, og nå har jeg laget meg lavkarbo-pizza til middag.
Føler meg veldig god i kroppen, og nå skal jeg kose meg. Nam nam!
For halvannen uke siden arrangerte Oriflame Wellness Club en skritteller-konkurranse. Den skal vare frem til 25. mai, og den som klarer å gå flest skritt innen den tid, får en flott premie. Tidspunktet kunne ikke ha vært mer beleilig, så jeg kastet meg på utfordringen med én gang. Det var det flere som gjorde, også. Til nå har vi vært fire stykker som har knivet om å ligge på topp 3-listen om dagene.
For øyeblikket ligger jeg på 2.-plass! Nummer én på lista har cirka 20000 flere skritt enn meg så langt. Det krever sitt å holde tritt med henne, phu! Men jeg føler konkurranseinstinktet og lar det inspirere meg til å gå stadig lengre turer.
I går gikk jeg cirka 17 km. (1,7 mil)! Jeg er ikke vant til å gå så langt, men jeg ble overrasket over hvor store anstrengelser kroppen faktisk tåler. Visst var jeg stiv, støl og sliten da jeg kom hjem, men i dag var jeg helt fin og klar for å gå ut på tur med skrittelleren igjen. Bildet viser hvor mange skritt jeg har gått i løpet av dagen i dag.
En kan vinne delpremier underveis, også, i form av herlige hudpleieprodukter fra Oriflame.
Hovedpremien er helt utrolig bra: Vinneren får et halvt års (!) gratis forbruk av proteinshaken Natural Balance Shake og Wellness Pack (vitaminer og mineraler)! Proteinshaken har allerede hjulpet meg ned i vekt (se innlegg her og her), så jeg har veldig lyst til å vinne denne premien! Jeg skal gjøre mitt beste.
Den første uka av min 28-dagers plan er overstått, og yay, jeg har fått et smilefjes! (Klikk på bildet for å forstørre.) Mr. Smiley er fornøyd med min innsats så langt. Jeg har gjort det jeg skulle – trent på ELIXIA 3 x 1 time, samt drukket 2 liter vann hver dag.
Vekten er også glad; jeg har tatt av 0,6 kg. denne uka :-) OK, det er vel bare de 600 grammene jeg la på meg forrige uke, som dermed gikk av igjen, men det føles bra uansett.
Allerede nå merker jeg fordelen ved å ha en spesifikk plan å gå etter. Det er mye lettere å forholde seg til hva jeg skal gjøre helt konkret, enn å la dagsformen bestemme, hadde jeg nær sagt. Det er ingen tvil om at denne planen hjelper meg til å stå på. Jeg sier ikke at det er lett, for det krever saktens noe av meg. Det har vært en utfordring å komme meg på trening 3 ganger denne uka, og jeg må vedgå at det er vanskelig akkurat nå å se for seg at dette skal bli en vane. Skjønt, det er jo nettopp det det bør bli!
Mitt håp er at selv om det er nokså krevende akkurat nå, så vil det å gå på treningssenteret etterhvert kunne oppleves som ren rutine – noe jeg bare gjør, liksom. Ah, hvor supert hadde ikke det vært! Jeg er litt misunnelig på dem som allerede har det sånn. Mon tro om det også kan bli meg? Hvis jeg kjenner etter, er tanken både forlokkende og skremmende på én gang. Der står jeg altså nå. Med andre ord er jeg mentalt ikke helt klar for å omfavne en sånn livsstil ennå.
Men vi får se. Kanskje kan gjennomføringen av min 28-dagers plan få en viss effekt som vil endre hvordan jeg opplever det å dra på trening? Uansett, nå går jeg ihvertfall løs på uke nummer to!
:-)
Nå har jeg laget ferdig den planen som jeg skrev om for 3 dager siden. Det ble noe à la den 28 Day Challenge som jeg fikk idéen til via en YouTube-kanal jeg følger.
Jeg er allerede i gang med å sette planen ut i livet :-) Jeg begynte nemlig i går, så dagen i dag er den andre av de ialt tjueåtte dagene planen gjelder for. Og her ser dere planen min – ta-da!
Dette er en plansje jeg har laget. Den er forholdsvis stor, og den skal henge på kjøleskapet (såsnart jeg finner de runde magnetene vi har liggende et eller annet sted). Den er vel i og for seg nokså selvforklarende, men min målsetning (som står med grønn farge under overskriften) er altså at jeg skal trene på ELIXIA minimum 1 time 3 ganger pr. uke + at jeg skal drikke 2 liter vann hver dag. Dette kvalifiserer til å være et såkalt S.M.A.R.T-goal fordi det er:
Fortsett å lese «Jeg har en plan!»
Siden den katastrofale uke 32, med selskapeligheter, kakespising og vektoppgang, har jeg holdt meg strengt til lavkarbo. Jeg har vært i ketose i 4 strake uker, jeg har mosjonert jevnlig og tatt av 2,1 kg..
Når jeg er disiplinert og flink såpass lenge ad gangen, begynner jeg etterhvert å tenke og føle at det er på tide med en ekstra belønning. Derfor valgte jeg i går å unne meg en is. Det var en sånn karamell-ispinne fra Isbilen, som mannen min kjøpte for et par-tre uker siden. Å du å du, den smakte vel godt til kaffe’n! Himmel og hav…
Dermed røk jeg naturligvis ut av ketose, og insulinet begynte vel momentant å jobbe med både blodsukker og fettlagring, tenker jeg. Ja ja… Jeg synes nå likevel at det var verdt det, jeg da. For meg er mat nært forbundet med livskvalitet, og jeg nøt virkelig isen til fulle :o)
Når det gjelder neste delmål (-20 kg.), begynner jeg så smått å innse at det på tross av min innsats den siste måneden, nok blir for tøft å komme dit innen 7. oktober. Det føles litt leit, for det betyr i så fall at jeg neppe heller blir ferdig med Prosjekt Ned i vekt i løpet av 2010, slik jeg hadde håpet. Men for all del, det er ikke å anse som et problem. Ikke på noen måte. Et håp er tross alt bare et håp, og blir det ikke innfridd, nei vel, så fører det til en skuffelse, det er ikke verre. Dessuten – når jeg en vakker dag kommer helt i mål, vil seieren uansett veie opp for all motgang og alle skuffelser underveis! Dét er det fine med dette her ;-)
Når det er sagt, må jeg skynde meg å legge til at det fremdeles er mer enn 3 uker igjen til 7. oktober, så det er faktisk for tidlig å se skuffelsen i øynene ennå. Delmålet gjelder enn så lenge, så det er bare å kjøre på, Laila! (Snakker til meg selv her. Noen ganger har jeg nemlig en lei tendens til å erkjenne nederlag før de overhodet er blitt en realitet. Det må jeg slutte med! Bare tapere gjør sånt!)
OK, jeg ligger 2,5 kg. unna delmålet, og det er 23 dager igjen til «fristen» 7. oktober. Altså må jeg i gjennomsnitt ta av… *regne regne* … 109 gram pr. dag (!!) for å klare det. Hjeeelp, jeg trenger en ny tur til Sirdal!! :-O
Her kunne jeg ha skrevet et innlegg om at jeg egentlig bare føler for å gi opp – kapitulere og legge hele slankeprosjektet bak meg. Sånn føler jeg det, nemlig. «Problemet» er bare at jeg forbyr meg selv å gi opp, så det er ingen vits i å tenke i de baner engang. I stedet lar jeg denne posten handle om delmål, tidsrammer, motivasjon og disiplin.
Jeg har allerede estimert at jeg skal være ferdig med prosjektet i midten av juni 2010, det vil si om knapt 10 måneder. Siden dette fordrer et gjennomsnittlig vekttap på 1,7 kg. pr. måned, kan jeg regne meg frem til at mitt neste delmål bør nås innen 27. september.
Neste delmål er et vekttap på 10 kg., og for å være i rute, må jeg altså oppnå dette innen fem uker fra i dag! Fortsett å lese «Tiden går, så kanskje jeg bare skulle…»