Stikkord: sjokolade

Sjokoladenissene er tilbake

Sjokoladenisser

Jeg måtte bare ta bilde av disse da jeg var på REMA her om dagen. Før jul i fjor var det en stor utfordring for meg å gå forbi dem, men i år var det ingen sak. Jeg kunne til og med stoppe opp og ta dette bildet uten å bli stresset. Jeg var helt avslappet og vurderte ikke et øyeblikk å kjøpe en. Er det ikke rart?

It’s all in the mind! Hele dramaet finner sted i sinnet. Der tankene i fjor lette febrilsk etter en unnskyldning for å kjøpe en sjokoladenisse, kan jeg i år stå og betrakte nissene med den største sinnsro. Som om de ikke angår meg lengre.

Det er en mental greie. Stikkord er bevisstgjøring—og endring—av tankemønstre. Jeg har jobbet med å omprogrammere min indre «harddisk», og nå høster jeg resultater av arbeidet :-)

PS!
Jeg har oppdatert vektdiagrammet i dag! Klikk på Vektdiagram/Delmål i menyen til høyre.

Sukkerfri sjokolademousse

Her er en video hvor jeg demonstrerer hvordan du raskt og enkelt kan lage en sukkerfri sjokolademousse! Å hive den sammen tar bare 10 minutter. Deretter skal den stå i kjøleskapet noen timer, og vips, så har du en kjempegod lavkarbo-dessert!

Du trenger:

1 egg
1,5 dl kremfløte
1 ss bakekakao
strøsukkererstatning tilsvarende 1½ ss sukker (jeg bruker Splenda)
2 1/2 plate gelatin
0,5 dl vann

 

 
Hvis du vil lage en større mengde ad gangen, kan du bare doble oppskriften, slik:

2 egg
3 dl kremfløte
2 ss bakekakao
strøsukkererstatning tilsvarende 2-3 ss sukker
5 plater gelatin
1 dl vann

Slik gjør du:

Legg gelatinplatene i kaldt vann noen minutter. Kok opp vannet og ta det av platen. Smelt den myke gelatinen oppi det varme vannet. Avkjøl noe.
Visp fløte og kakao. Når det tykner, tilsett strøsukkererstatningen.
Skill eggehviten og eggeplommen. Stivpisk eggehviten, og pisk eggeplommen(e) lysegul.
Vend alt inn i kremen.
Hell moussen i en bolle eller porsjonsglass og sett den i kjøleskapet.

sjokolademousse

En førjulsutfordring

Jeg slet i går ettermiddag. REMA 1000 hadde fått inn sjokoladenisser! Det var jeg ikke mentalt forberedt på da jeg dro dit for å kjøpe kjøttdeig, kjøttpålegg, kylling og tomater. Ved kassen var det kø, så jeg stilte meg bakerst. Og BANG, der stod herlighetene rett foran nesa mi. Store sjokoladenisser – til bare 22,- kroner!

Det tok bare noen sekunder og vips, så hoppet en nisse opp i handlekurven min. Den luringen!

Nei da. Det var selvsagt jeg som la den der. Jeg måtte bare kjenne hvordan det føltes å gjøre det! Kassakøen beveget seg så sakte at jeg visste at jeg hadde tid til å tenke meg om. Da merket jeg hvordan tankene begynte å lete febrilsk etter en unnskyldning for å ta sjokoladenissen med meg hjem! Heldigvis kom jeg på noe jeg hadde glemt å kjøpe, så jeg måtte forlate køen og gå inn i butikken igjen. Det ble som å distrahere meg selv ut av denne… eh, distraksjonen. Det fungerte. Etterpå gikk jeg og satte sjokoladenissen tilbake på plass (motvillig, men dog) og forlot etterhvert butikken med de varene jeg hadde kommet dit for å handle.

For mange ville nok dette føles som en seier, men for meg Fortsett å lese «En førjulsutfordring»

Om enn sakte, går hjulene den rette veien

Etter å ha holdt meg til mat med lavt karbohydrat-innhold i 2 uker, skled det ut for 4 dager siden. Jeg begynte med å spise litt ris til middagen, deretter iskrem til kaffen. Og ikke nok med det. Neste dag bakte jeg sjokoladekake, som jeg til nå har spist 4-5 stykker av. Nam!

Dette til tross; dagens veiing viser minus en halv kilo fra forrige søndag. Jeg har opplevd sånt før, og det er slike ting som bekrefter at min slanketeori har noe for seg. Ingenting er forbudt, jeg spiser akkurat hva jeg vil. Jeg tror ikke på forbud, jeg stoler på meg selv. Til gjengjeld har jeg påbud. «Du skal..» kan jeg forholde meg til. «Du skal trene», for eksempel. Det tilsier en plikt, og det gir både mening og er konstruktivt. Men å fortelle seg selv at «du skal ikke…» er bare et direkte forsøk på å innskrenke sin frihet, hvilket etter mitt syn er absurd.

Foruten noen småturer har jeg gått tre kjempelange turer denne uka (hver av 2-3 timers varighet), inkludert en tur opp til Dalsnuten, en liten fjelltopp i Sandnes. I tillegg tok jeg sit-ups og styrkeøvelser på gulvet når jeg kom hjem fra disse turene.

Fortsett å lese «Om enn sakte, går hjulene den rette veien»