Stikkord: veiing

I påvente av neste milepæl

Vi er inne i førjulstiden, og det ser ut til at begrepet advent får en helt spesiell betydning for meg dette året. Jeg hadde veiedag i går, og vekten stoppet på 74,4 kg.. Bare 900 gram til, så har jeg tatt av 20 kg.! Det har vært mitt delmål siden juni (!), så jeg ser virkelig frem til den dagen jeg passerer den milepælen.

Forøvrig kan jeg nå skimte også det endelige målet i horisonten! Jeg ligger bare 5,4 kg. fra målstreken, dere!!

Ellers, når det gjelder nederlaget ved å ha mistet/tapt ens favorittklesplagg, er det aldri så galt at det ikke er godt for noe. OK, jeg måtte gi slipp på «drømmen» om å gå med Levis-buksa mi, men hva har jeg fått i stedet?!

Ny outfitEn splitter ny outfit! Ikke fra en stormote-avdeling denne gangen, men fra en helt vanlig klesbutikk!

Jeg kan til og med gå med støvletter, jo. Tenk, det har jeg aldri gjort før! Bortsett fra ridestøvlettene jeg brukte som hestejente da jeg var tenåring, har jeg aldri eid et par støvletter. Da var det kanskje på tide, eller??
:-D

Jeg føler meg meget vel i disse klærne – faktisk mer vel enn jeg ville ha følt meg i Levis-buksa, tror jeg. De er ytterst behagelige å ha på, og jeg nyter det!

Var de ikke fine, forresten? Hver sin smak, selvsagt. Selv falt jeg helt for disse plaggene da ekspeditøren fant dem frem, en etter en. Jeg måtte nemlig ha hjelp til å finne «min stil», for jeg hadde i utgangspunktet ikke mer enn en vag anelse om hva jeg var ute etter. Ekspeditøren var således av uvurderlig betydning for meg. Jeg hadde aldri i livet klart å sette sammen denne outfiten uten henne. She made my day, rett og slett (og jeg hennes? Jeg tror hun var glad for dette salget, hehe, for jeg kjøpte enda flere ting, også). Hurra for dyktige og serviceinnstilte butikkekspeditører!

Kall meg gjerne forfengelig, for det er utvilsomt en side ved meg, det også. Og hva så?
Som jeg svarte til VG da jeg stod frem i avisen sist vår:
Fortsett å lese «I påvente av neste milepæl»

Mindre fokus på vekten

Helt siden oppstart av Prosjekt Ned i vekt i november 2008 har søndag vært min faste veiedag. Med unntak av 3 uker i sommer har jeg oppdatert vektdiagrammet hver eneste uke i snart 2 år. Sist søndag var faktisk min uke/veiedag nummer ett hundre.

Kall det gjerne en milepæl. Ihvertfall er tiden moden for å endre strategi: Heretter vil jeg begynne å veie meg litt sjeldnere. Jeg ser at ukentlige veiinger ikke lengre har noe for seg. Vekten svinger stadig med pluss/minus noen hundre gram. Den går ned, for så å gå opp, og så ned (og gjerne opp igjen). Å registrere enhver slik opp- og nedtur på skjemaet ukentlig, har ingen verdi, det virker bare stressende på meg.

Det er uansett først i et lengre tidsperspektiv at man kan få øye på utviklingen eller trenden. Hvis en ser på mitt vektdiagram, har jeg ikke hatt noe vekttap de siste 12 ukene. Jeg veier det samme i dag som jeg gjorde den 13. juni. Dette tar jeg konsekvensen av, idet jeg f.o.m. førstkommende søndag vil oppdatere vektdiagrammet kun 1 gang pr. måned.

Forhåpentligvis vil dette virke positivt og gjøre meg mer avslappet i forhold til kortsiktige svingninger på vekten. Mer avslappethet vil i så fall være fordelaktig også med tanke på min overspising, som for mitt vedkommende er nært forbundet med psykisk stress. (Ved nærmere ettertanke har jeg faktisk slitt mer med overspising de siste månedene enn jeg gjorde tidligere i prosjektet, så kanskje er det på høy tid at jeg innfører sjeldnere veiedager.)

For spesielt interesserte, blir det altså veiing førstkommende søndag, som vanlig, men deretter bare månedlig. La meg imidlertid gjenta noe jeg skrev da jeg forrige mandag presenterte min 28-dagers plan:

Det viktigste nå er ikke hva vekten viser, men å få innarbeidet gode vaner og rutiner, spesielt hva trening angår.

Om dette i neste omgang vil få positive ringvirkninger også på vekten, vil tiden vise. Nå skal det først og fremst bli godt å kunne fokusere mindre på vekt og mer på andre ting – ikke minst 28-dagersplanen! Den går hittil så det suser, jo-hoo! :o)