Helt siden oppstart av Prosjekt Ned i vekt i november 2008 har søndag vært min faste veiedag. Med unntak av 3 uker i sommer har jeg oppdatert vektdiagrammet hver eneste uke i snart 2 år. Sist søndag var faktisk min uke/veiedag nummer ett hundre.
Kall det gjerne en milepæl. Ihvertfall er tiden moden for å endre strategi: Heretter vil jeg begynne å veie meg litt sjeldnere. Jeg ser at ukentlige veiinger ikke lengre har noe for seg. Vekten svinger stadig med pluss/minus noen hundre gram. Den går ned, for så å gå opp, og så ned (og gjerne opp igjen). Å registrere enhver slik opp- og nedtur på skjemaet ukentlig, har ingen verdi, det virker bare stressende på meg.
Det er uansett først i et lengre tidsperspektiv at man kan få øye på utviklingen eller trenden. Hvis en ser på mitt vektdiagram, har jeg ikke hatt noe vekttap de siste 12 ukene. Jeg veier det samme i dag som jeg gjorde den 13. juni. Dette tar jeg konsekvensen av, idet jeg f.o.m. førstkommende søndag vil oppdatere vektdiagrammet kun 1 gang pr. måned.
Forhåpentligvis vil dette virke positivt og gjøre meg mer avslappet i forhold til kortsiktige svingninger på vekten. Mer avslappethet vil i så fall være fordelaktig også med tanke på min overspising, som for mitt vedkommende er nært forbundet med psykisk stress. (Ved nærmere ettertanke har jeg faktisk slitt mer med overspising de siste månedene enn jeg gjorde tidligere i prosjektet, så kanskje er det på høy tid at jeg innfører sjeldnere veiedager.)
For spesielt interesserte, blir det altså veiing førstkommende søndag, som vanlig, men deretter bare månedlig. La meg imidlertid gjenta noe jeg skrev da jeg forrige mandag presenterte min 28-dagers plan:
Det viktigste nå er ikke hva vekten viser, men å få innarbeidet gode vaner og rutiner, spesielt hva trening angår.
Om dette i neste omgang vil få positive ringvirkninger også på vekten, vil tiden vise. Nå skal det først og fremst bli godt å kunne fokusere mindre på vekt og mer på andre ting – ikke minst 28-dagersplanen! Den går hittil så det suser, jo-hoo! :o)
