Da jeg giftet meg, var legaldefinisjonen av "ekteskap" et "formalisert samliv mellom en kvinne og en mann". Slik er det imidlertid fremdeles, det vil si – iallefall inntil videre. For nå drøftes og diskuteres det i regjering og storting hvorvidt ordet "ekteskap" skal vedtas å bety noe annet, nærmere bestemt et "formalisert samliv mellom to voksne av hvilke(t) som helst kjønn".
Du har sikkert hørt betegnelsen "kjønnsnøytralt ekteskap". Jeg for min del setter den konsekvent i hermetegn, da jeg finner betegnelsen både absurd og selvmotsigende.
Jeg er absolutt for at homofile og lesbiske par skal ha adgang til å formalisere sine samliv, men det har de jo allerede, i og med det som heter "registrert partnerskap". Og juridisk sett er registrerte partnere likestilte med ektefeller, kun med unntak av adgangen til å adoptere barn.
Så er det da heller ikke på grunn av adopsjonsadgangen homofile og lesbiske par ønsker å "gifte seg" – ei heller for å få adgang til noen rettigheter som ektepar har. Så hva er det da som ligger bak? Dette virker jo rart.
Jo, faktum er at de er begynt å idyllisere og romantisere rundt dette med å kunne "gifte seg" og inngå "ekteskap". Det lyder liksom så mye finere å leve i ekteskap enn i registrert partnerskap, mener de.
Så hvorfor ikke i stedet omgjøre betegnelsen "registrert partnerskap" til et mer tiltalende og flott uttrykk som de kan like, enn å begynne å omdefinere et allerede eksisterende begrep som henspeiler på et tokjønnet parforhold?
Kjønnet – uvesentlig?
De som vil ha ekteskapsbegrepet omdefinert, sier at det er ikke kjønnet som er det vesentlige ved et ekteskap. Det er kjærligheten. Ja vel, la oss for et øyeblikk betrakte dette som et holdbart argument. Da var det naturlig også å gi adgang for meg til å bli far til mitt neste barn, selv om jeg er kvinne. Det er jo ikke kjønnet til forelderen som er det vesentlige, men omsorgen dens. Pussig argumentasjon, ikke sant? Vel, akkurat slik er det de argumenterer.
Enkelte fremhever at homofile må jo ha mulighet til å love hverandre evig troskap slik heterofile gjør. De som sier dette, vet åpenbart ikke at homofile har denne adgangen – i dag. I deres tilfelle heter samlivsformen registrert partnerskap. Og såvidt jeg vet, er det slik også i et registrert partnerskap, at det er kjærligheten og ikke kjønnet som er det vesentlige.
Fordomsfulle holdninger
Juridisk sett er registrert partnerskap altså likestilt med ekteskap. Utover det er det folks mer eller mindre fastlåste holdninger som eventuelt står i veien for at de blir ansett som likeverdige. Og det forekommer det åpenbart mye av, dessverre. Mange nedgraderer registrert partnerskap – og opphøyer ekteskap som det største og beste. Endel homofile gjør det til og med! Som registrerte partnere føler noen seg åpenbart mindre verdt enn ektefeller (av en eller annen psykologisk – eller religiøs? – grunn). Bedre blir det heller ikke når folk hiver seg på "sympati-bølgen" og dermed sier seg fullstendig enige i at jo, ekteskap er bedre enn registrert partnerskap. Utrolig trist og diskriminerende til tusen, slik jeg ser det.
Relaterte poster:
- Ubegrunnet diskvalifisering av registrert partnerskap (aug. -06)
- Må ekte kjærlighet dokumenteres? (des. -06)
- Oppskrift på ny samlivs- og adopsjonslovgivning (mai -07)
- Hva skal samlivsformen hete? (mai -07)
- Svar til Nicolas ang. "Ekteskap og religion" (mai -07)
Arkivert i 
Stikkord: 
