Irakisk Høyesterett dømte i går Saddam Hussein til døden, nærmere bestemt ved hengning. Bortsett fra at enkelte nå jubler mens andre reagerer helt motsatt, hersker det også uenighet om metoden hvorpå han skal tas av dage.
Midt oppe i alt dette er det som kjent delte meninger rundt om i verden angående dødsstraff-ordningen som sådan. I likhet med mange er jeg selv ingen tilhenger av denne radikale og irreversible praksisen. Skjønt… At dødsdommen er irreversibel, altså ugjenkallelig, er likevel ikke mitt hovedanliggende for denne posten. Her og nå er det noe annet jeg mener fortjener å bli satt under lupen.
Som overskriften tilsier, ønsker jeg med denne bloggposten å gi uttrykk for at dommen mot Saddam Hussein har noe klart selvmotsigende ved seg. Og som om jeg ikke dermed kan se for meg hvordan mange enten rister på hodet eller løfter øyenbrynene, har jeg endatil satt meg fore å begi meg enda lengre ut på glattisen, idet jeg vil forsøke å begrunne dette. Så bær over med meg, hadde jeg nær sagt, og les for all del videre. Dette skal være relativt raskt overstått (forøvrig i likhet med hvordan hengningen (eller eventuelt skytingen) av Iraks eks-leder vil fortone seg når den tid kommer). Etterpå – altså etter min begrunnelse – må eventuelle motargumenter gjerne hagle i kommentarfeltet. Bare les det nedenstående først, er min klare oppfordring i så fall.
Mitt prinsipielle standpunkt mot dødsstraff er forankret i mitt holistiske livssyn. Som holist anser man alt og alle som å ha – ikke bare sin eksistensberettigelse, men også til enhver tid sin nødvendige (og dermed viktige) funksjon i—og for—helheten. Det å drepe et menneske betrakter jeg derfor som en krenkelse av eller forbrytelse mot menneskeheten, såvel som mot individet selv.
Paradoksalt nok er det akkurat denne betraktningen irakisk Høyesterett er inne på idet den ilegger Saddam dødsstraff. Mer spesifikt, viser man i domsbegrunnelsen til at han – ved å ha drept endel mennesker, har begått en forbrytelse mot menneskeheten. Er da ikke også selve dødsdommen en slik forbrytelse? (Som holist svarer jeg altså ja (eller jo) allerede her.)
For de som eventuelt ikke uten videre ville være med på den, her er:
Noen innlysende forhold.
At dommen gjenspeiler gjeldende rett i Irak, må en iallefall kunne fastslå all den stund det er landets øverste domstol det her er snakk om. Og for i det hele tatt å praktisere dødsstraff, må vel landet dessuten sies å være villig til å ofre menneskeverdet for en sak, i det minste.
Hvilken sak ofrer man så Saddam Husseins menneskeverd for. Jo, nemlig den jeg gjenga 3 avsnitt ovenfor og som hadde med forbrytelse mot menneskeheten å gjøre. Og da vil jeg bare avslutte med å si:
At en stat som til de grader mener seg ubundet av menneskerettighetene, presterer å vise nettopp til humanitetshensyn i en slik dom, gjør det bare enda mer selvmotsigende, etter min mening.
Arkivert i 
Stikkord: 
