I en artikkel vedrørende overfallsvoldtekter skriver Hilde Haugsgjerd om kvinners eget ansvar for å forebygge at de blir utsatt for slike. Hun minner om at vi kvinner selv rår over de mest effektive forebyggingsmetodene, nemlig
- å la være å gå alene gjennom byen nattetid
- å bruke penger på drosje hjem
- å sørge for å få følge med noen, eller
- å gå hjem tidlig nok til at det ennå er folkeliv i gatene.
Grunnen til at hun minner om dette, vil jeg anta har å gjøre med hva statistikken viser. De overfallsvoldtekter som skjer, er sikkert foranlediget av tildels like hendelsesforløp, hvorav man logisk kan trekke slutninger som de oppsummert ovenfor.
Enkelte kvinnelige bloggere velger å tolke Haugsgjerds budskap dithen at voldtekt er kvinners eget ansvar. Selv er jeg nokså sikker på at dette er en kortslutning. Her er det nok tale om ansvar i en annen betydning enn akkurat skyld. Det handler om å ta ansvar for seg selv og sin egen sikkerhet; å velge å handle forsvarlig i et miljø hvor kjente og helt konkrete farer truer.
Det må da i aller høyeste grad være av interesse for en å gjøre det? Iallefall er jeg såpass glad i meg selv at jeg gjerne tar min del av ansvaret for ikke å bli overfalt og voldtatt. Et så sterkt behov for å demonstrere sin rett og frihet håper jeg virkelig ikke noen har, at de er villige til å risikere en sånn konsekvens av det.
Oppdatering: Tonje har skrevet en god artikkel om samme sak.
Arkivert i 
Stikkord: 
