Denne artikkelen på TV2 Nettavisen gjengir hva som skjedde i Afghanistan sist mandag. Nettavisen nøyer seg ikke med å oppgi at vedkommende som ble drept i skuddvekslingen, var en norsk spesialsoldat fra Forsvarets Spesialkommando. Den opplysningen fremgår riktignok i selve brødteksten, men i artikkelens ingress – som står i fetskrift øverst – innleder de med at det var "en norsk barnefar" som ble drept i angrepet:
Det samme ordvalget benyttet de forøvrig også på TV2-nyhetene, og jeg har reflektert litt over dette.
I den grad denne ordbruken skal påkalle min medfølelse med barna til den avdøde soldaten, treffer TV2 naturligvis blink. Er det noen som synes synd på barn av militær-fedre, så er det jeg. Alle barn burde ha rett til en levende – for ikke å si tilstedeværende – far.
På den annen side; Hvis TV2s presisering av soldatens farsstatus var ment å appellere til min "harme mot fienden" eller til patriotiske følelser hos meg, er jeg redd forsøket var forgjeves. Jeg er nemlig helt enig med partileder Torstein Dahle (Rødt) i at våre soldater ikke har noe i Afghanistan å gjøre, og at de rette ansvarlige for denne soldatens og barnefarens død, er vår egen Regjering og Stortinget, som sender soldater ut i denne krigen.
De rette ansvarlige for denne soldatens og barnefarens død, er vår egen Regjering og Stortinget, som sender soldater ut i denne krigen.Nå skal jeg ikke samtidig uttale meg om hvorvidt afghanerne har full rett til å kjempe mot NATO-soldater, som Dahle i tillegg hevder. Jeg registrerer bare at endel har rettet mer og mindre kraftig kritikk mot denne uttalelsen fra den røde partilederen. Såpass vil jeg likevel få gi uttrykk for, at deler av denne kritikken lager dissonans i mine ører.
Skurringen oppstår idet folk knytter sistnevnte uttalelse direkte opp mot dødsfallet til den norske soldaten: Noen mener at det vitner om en skammelig mangel av medfølelse for de pårørende hvis man sier at afghanerne har rett til å kjempe mot NATO-soldater. Du snakker meg om å blande skitt og kanel! De som skjøt og drepte nordmannen i skuddvekslingen, burde med andre ord ha tenkt på at hver enkelt NATO-soldat kunne være far til noen, liksom? Tilsynelatende blir nyheten om den drepte barnefaren lest og oppfattet slik av enkelte.
I prinsippet kunne jeg mer enn gjerne ha tenkt meg at slike menneskelige hensyn ble tatt, og i så fall måtte det gjelde for militærfolk generelt – også norske. I praksis er det dog dessverre helt andre spilleregler som gjelder i en krigssituasjon. Av den grunn burde det strengt tatt være nok å si at disse afghanerne drepte en soldat i skuddvekslingen, ikke en "barnefar". Sistnevnte burde være et poeng i følgende sammenheng istedenfor:
For hva med soldaten selv? Ja, mannen fylte vitterlig rollen som soldat – og det av egen, fri vilje, formoder jeg. Og gitt at han selv var inneforstått med sitt farskap, så tok han det valget endog på tross av at han hadde barn. Hvem andre enn soldaten selv var da den nærmeste til å – ikke bare tenke over, men også ta innover seg – at "en barnefar" kan dø i en slik skuddveksling?
Arkivert i 
Stikkord: 
