Ifølge Avil er det å le sarkastisk av personer som meg, ikke bare greit. Det er en plikt! «Personer som meg» er da ment å referere til folk som bruker sokker i sandalene (som jeg avslørte i et videoklipp her på bloggen for noen dager siden, så gjør altså jeg det).
Avil erkjenner tydeligvis at det å bruke sokker i sandalene, ikke er ensbetydende med å være FrP-velger: Hun sier nemlig at det å mobbe ((Avil bruker selv ordene "mobbe" og "le sarkastisk av" om hverandre.)) sokke-/sandalbrukere er et mål i seg selv, uavhengig av om vedkommende stemmer Fremskrittspartiet eller ikke. Ja, og så viktig er faktisk dette, mener hun, at mobbeplikten endog må gjelde selv om vedkommende måtte være ens egen mor – som av helsemessige årsaker bruker Birkenstock-sandaler, OG sokker for ikke å fryse på føttene.
Såpass ja. En begynner å ane at det dreier seg om et viktig prinsipp her. Og så jeg som trodde at dette med «sokker i sandalene» bare var noe som ble funnet på av noen en gang, i et forsøk på å få stigmatisert FrP-velgere littegrann og gjøre seg morsom på deres bekostning. Altså ikke noe gjennomtenkt eller seriøst. Men her snakker vi åpenbart om noe mer vesentlig.
En kommentator under Avils innlegg har spurt henne:
– Ønsker vi et samfunn hvor vi diskuterer sak eller person?
Men Avil har ikke glemt å tenke på det samfunnsmessige aspektet. Som man ser av en senere kommentar av henne i samme tråd, har hun en klar formening både om de individuelle og de samfunnsmessige hensyn som gjør seg gjeldende her. Og med det trer også det vesentlige poenget klarere frem. Eller..? Bare se selv: Jeg velger like godt å la Avil selv begrunne sitt syn, jeg. Så nøyer jeg meg med å sitere henne på det:
Dersom me ikkje ler av folk som går med sokkar i sandalane skjønar dei aldri at dei drit seg ut. Og dersom ingen korrigerar det og snakkar om det og ler av det, så ender det opp med at alle går med sokkar i sandalane. Kva slags samfunn er no det!
Noen ytterligere kommentar burde være overflødig… (!)