Tanken om at fundamentalistisk islamisme skulle bre om seg og få større innpass også her til lands, vekker visstnok bekymring hos endel nordmenn. Innen politikken blir Siv Jensen og FrP stadig anklaget for å «spille på» denne frykten helt bevisst og strategisk, for å kapre velgere på det. Hva det skulle være som tilsa at det fra FrPs side er et taktisk spill og ikke en reell bekymring, se det unnlater imidlertid deres kritikere konsekvent å si noe om. Dette begynner å bli veldig påfallende, synes jeg.
Tror FrPs politiske motstandere at Siv Jensen & co. ikke egentlig frykter en fremvekst av religiøs ekstremisme, men at de bare later som? Og hvorfor tror man i så fall det?
Jonas Gahr Støre (AP) unnlot å gå nærmere inn på det da han for et par uker siden fastslo at FrP «spiller på» folks frykt. Heller ikke Erling Lae (H) velger å begrunne det med noe når han konstaterer at Siv Jensen ikke egentlig har mer fordommer enn for eksempel ham selv, men at hun bare er feig og appellerer til fordommer «der ute», altså blant folket.
Hvor tar de det fra at FrP ikke egentlig deler manges frykt eller fordommer angående den nevnte utviklingen?
Siv Jensen advarer mot snikinnføring av islam og viser til en bydel i Malmø, hvor en allerede ser at enkelte grupperinger lar Sharia-lovgivning rangere over svensk lov. Skal vi da liksom innbille oss at Jensen og hennes partifeller – i realiteten ikke er så bekymret for islamisering som de vil ha det til? Ja, er det sånn å forstå at de nordmenn som har denne bekymringen på ordentlig, det er noen andre, det. Ikke FrP-folk, bare «noen andre»?
Denne vegringen mot å ta FrP på alvor er så påfallende, og det gir assosiasjoner til stortingsvalget i 2005, da selv NRK utviste den samme holdningen under sin valgdagssending. I forkant av valget gikk FrP åpent ut og erklærte at det definitivt var utelukket å støtte en borgerlig regjering med Kjell Magne Bondevik som statsminister. Partienes størrelser tatt i betraktning, tilsa dette at Bondeviks tid som statsminister faktisk var historie. På tross av den kjensgjerningen stod programleder Geir Helljesen i TV-studio og sammenlignet to grafiske søyler som representerte hver sin statsministerkandidat – Jens Stoltenberg og… Kjell Magne Bondevik. Det var helt merkelig å sitte og se på denne forestillingen. Her hjemme satt vi og undret oss over hvordan NRK kunne opptre så ignorante overfor den utvetydige informasjonen FrP hadde gått ut med før valget.
Hva gjelder det å spille på velgernes fordommer: Hvem er det egentlig som spiller på hva blant politikerne? Er det ikke først og fremst andre partier som—ved å tillegge FrP en oppkonstruert, falsk agenda—spiller på den skepsis mange velgere har til partiet?
Arkivert i 
Stikkord: 
