lailand.net

av Arild Erland (bidragsyter)

I dag står det en artikkel i Dagbladet om 3 barn som er kidnappet av barnevernet i Sør-Odal. Hvordan dette er mulig er en ting, en annen ting er hvordan dette kan skje uten at det får følger for de som kidnapper disse barna.

Det forelå i nevnte sak et vedtak fra Eidsivating Lagmannsrett om at barna skulle bo hjemme. På tross av dette troppet barnevernet uanmeldt opp på skolen, hentet de tre barna og tok dem med seg. Har vi en rettstilstand hvor offentlige etater ikke trenger å forholde seg til rettslig fattede vedtak?

I § 216 i straffeloven 20de Kapitel står følgende:

Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg.

Lovteksten sier ingenting om at barnevernet er unntatt fra denne straffebestemmelsen. Det er da også rimelig, siden enhver kidnapping/adskillelse med makt vil være en traumatisk opplevelse for de barn som opplever det. Imidlertid har jeg aldri hørt om noe tilfelle der de ansvarlige for slike barnevernsovergrep er blitt straffet.

Er det til barns beste å bli fjernet fra foreldrene når barna ikke vil, og retten har sagt at barnevernet ikke kan fjerne barna fra foreldrene? Hvordan vil barna reagere på dette? Skal en forvente at barna har forståelse for barnevernets handlinger og ser stort på det? Eller skal de få lov til å føle redsel og frustrasjon over et ”vesen” som kun ser ut til å leve ut sin egen forståelse av samfunn, lov og rett?

Om det er slik at rettslig fattede vedtak ikke skal gjelde for offentlige etater, kunne det vært greit for oss alle om dette ble skikkelig belyst. For da kan i teorien alle etter å ha vunnet en sak mot det offentlige, risikere at et rettslig vedtak allikevel blir sabotert av det offentlige, og vi må gå til en høyere rettsinstans for å få stoppet det offentlige overgrepet. Det er hele tiden enkeltpersoner mot et stort offentlig ”vesen”, som ser ut til å ha penger og tid til å overkjøre våre rettigheter. De bruker våre skattepenger på dette misbruket, og på det som jeg antar er et lovbrudd.

Barnevernet er en etat som klager på manglende menneskelige ressurser i tillegg til at det ikke er nok penger. Det er kanskje ikke så rart hvis penger og tid brukes på denne typen marginale saker. Her er det barn som sterkt har bedt om å få bo hjemme, i tillegg til at lagmannsretten har gitt dem medhold. Allikevel brukes det tid og penger på slike saker. Og dette er slett ikke et engangstilfelle. Om en bare vil grave i møkka, er det nok å hente opp. Her har igjen prestisjen overtatt for det som skulle vært barnevernets siktemål, barnas beste. Om en ønsker å øke budsjetter for barnevern, burde slike saker som dette være noe barnevernet holdt seg borte fra. Her belastes samfunnet med kostnader for ekstraomganger i et allerede overarbeidet rettsapparat, for saker som barnevernet burde holde seg vekke fra.

Det ser ikke ut til at rettsapparatet reagerer på at deres vedtak blir sabotert og at barnevernet ser helt bort fra den avgjørelsen som er tatt. Er det mulig også for meg å se vekk fra rettslig fattede vedtak uten at det får konsekvenser?