Fremskrittspartiet har lagt fram et forslag i Stortinget om å forby bruk av heldekkende hodeplagg som niqab og burka i det offentlige rom. Dette «for å frigjøre kvinnene fra undertrykkelse og totalitære tanker», som Siv Jensen sa i sin tale til partiets landsstyre forrige lørdag.
Noen stortingsrepresentanter gikk allerede da ut og tok til motmæle mot det kommende forslaget. Martin Kolberg (AP), Trond Helleland (H), Trine Skei Grande (V) og Heikki Holmås (SV) deler alle den samme oppfatningen om saken. De erkjenner at niqab og burka er kvinneundertrykkende plagg, men mener at et forbud ikke vil være forsvarlig.
Hvorfor mener de det? Hvorfor ikke forsvarlig? Aftenbladet.no har gjengitt de fire politikerne sine uttalelser, hvorav tre av dem oppgir en begrunnelse for sitt standpunkt. Alle tre påpeker de det samme poenget:
Høyres Trond Helleland tror i utgangspunktet at det er umulig å bekjempe kvinneundertrykking ved hjelp av en forbudslinje. Han frykter at et forbud kan føre til at noen kvinner rett og slett blir låst inne.
Venstres parlamentariske leder, Trine Skei Grande, sier klart nei til et slikt forbud fordi forslaget bidrar til at jentene blir stengt inne.
Heller ikke Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget.
— Kvinnene kan komme til å hindres av sine menn å gå ut, sier integrerings-politisk talsmann Heikki Holmås.
Helleland, Skei Grande og Holmås erkjenner altså hva vi her har med å gjøre. For kvinnen er det snakk om et ultimatum; enten å bære burka eller niqab, eller å bli stengt inne av sin ektemann. Såpass har de tre politikerne skjønt. Eller har de egentlig det? Jeg mener… I neste omgang bruker de dette som et argument for å akseptere dette kvinneundertrykkende regimet!?
Det ga meg bakoversveis å lese dette. Jeg skulle likt å se at Jens Stoltenbergs kone måtte stå overfor valget å bruke burka eller å bli innelåst! At denne typen problemstilling i det hele tatt aksepteres blant våre stortingspolitikere, er skremmende. Skjønt, dette er jo ikke noe som angår etniske norske kvinner, så da er det vel greit. Dette er «en kulturell sak», hvor de normer, prinsipper og menneskerettigheter som daglig kommer deg og meg tilgode, ikke skal anses å gjelde for disse kvinnene.
Jeg gremmes. Mens man utkjemper kamper for likelønn, for likeverdig arbeid med påfølgende utdannelse samt styrerepresentasjon for kvinner, skal en gruppe kvinner måtte velge mellom pest eller kolera, som å gå med burka eller å bli innelåst. Forskjellen er jo direkte grotesk!
Alt dette fordi vi skal tolerere religions-«ditt» og religions-«datt». Kall det hva man vil, sier jeg. Slik undertrykkelse har vi som det siviliserte samfunn vi er, ikke lov til å tolerere!
Arkivert i 
Stikkord: 
