TV2s nyhetsreportasje om den 13 år gamle bergensgutten som er blitt alvorlig syk etter å ha blitt tvangsplassert på barnevernsinstitusjon, har nylig fått mange til å reagere. Reportasjen var forsåvidt grei, men jeg savnet et par viktige anførsler, som jeg synes ikke kom godt nok frem.
Blant de ting som ble fremhevet, var at barnevernet alltid må vurdere hva som er til barnets beste. Dette ble uttalt av jurist og menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune. For oss seere kunne det nærmest virke som om barnevernet her hadde glemt dette hensynet. Hva reportasjen unnlot å si, var at det kommunale barnevernet anser sin håndtering av den 13 år gamle gutten som å nettopp VÆRE til barnets beste. Dette gikk bare indirekte frem, idet Bergen kommunes representant Finn Strand mente at de ulike avveiningene i saken var blitt foretatt.
De fleste vet kanskje at dette er en selvfølge i barnevernssaker, da barnets beste er barnevernets målsetning nummer én. Likevel synes jeg reportasjen burde sagt det uttrykkelig: Håndteringen av 13-åringen er etter barnevernets egen oppfatning til hans beste. For så kunne befolkningen kanskje i større grad få øynene opp for hvordan barnevernet faktisk tenker – og jobber.
Hvis folk får det inntrykket at barnevernet iblant glemmer å legge mest vekt på barnets beste-hensynet, vil saker som denne bli oppfattet som om barnevernet her har gjort en feil. Det er i så fall synd, da det ikke er snakk om «feil» i den forstand. Barnevernet har bare sin egen, spesielle formening om hva som er til det beste for barn – en formening som altfor ofte handler om å rive barn opp fra sine røtter, sin familie og sitt nærmiljø. Det ser vi i sak etter sak.
Barnevernet har ikke lov til å handle i strid med et vedtak i fylkesnemnda, men de gjør det stadig vekkIdeologien bak barnevernets familiefiendtlige praksis strider ikke bare mot endel vanlige menneskers syn. Heller ikke fra sin overordnede myndighet, fylkesnemnda, får barnevernet alltid gehør for sine metoder og tiltak (selv om det riktignok skjer ofte). I saken til 13-åringen fra Bergen foreligger det således et gyldig fylkesnemndsvedtak, hvor fylkesnemnda har bestemt at gutten skal bo i et fosterhjem i nærheten av familie og venner. Slike vedtak plikter barnevernet å etterleve. Å handle i strid med et fylkesnemndsvedtak har barnevernet ikke rettslig adgang (lov) til. Likevel er det nettopp det de har gjort – i denne saken som i mange andre (se for eksempel siste lenke i forrige avsnitt, hvor barnevernet endog overkjørte en lagmannsrettsdom). Dette er det andre punktet jeg mener ikke kom tydelig nok frem i TV2s reportasje. Man gjorde grundig rede for hvor dårlig det går med gutten etter barnevernets inngripen, og det ble poengtert at dette tiltaket ikke kunne være til barnets beste. Dertil uttalte juristen Thune at dette var i strid med menneskerettighetene. Det man derimot ikke poengterte med ett ord, var at barnevernet ikke engang har myndighet til å iverksette det tiltaket de har gjort.
Ekstra graverende blir det derfor at barnevernet i tillegg fikk med seg politiet da de hentet gutten på skolen. Politiet stiller altså villig opp for å bistå barnevernet, selv når tvangstiltaket er ulovlig iverksatt! Heller ikke dette ble problematisert av TV2.
Har ikke TV2 god nok kjennskap til disse rettsreglene, eller unnlot de bevisst å fortelle seerne hvor grovt barnevernets overtramp egentlig er?
Arkivert i 
Stikkord: 
