Meg ved pianoet for 40 år siden

Meg ved pianoet i juni 1968Bildet, som er fra juni 1968, er begynt å bli ødelagt i kanten. Derfor har jeg nå scannet det over på data. Jeg må bare ta vare på det.

Her var jeg 1 år gammel og koste meg med pianoet hjemme i stua.

Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli, vet du.

Pianoet var av merket Jacob Knudsen. Ikke spesielt godt i klangen, men det gjorde nytten og ble veldig mye spilt på. Dette var pianoet jeg øvde på i hele min oppvekst og frem til jeg var nitten, da jeg flyttet på hybel og kjøpte meg et Yamaha el-piano.

signatur

Tagging fjernes omgående

Det er noen som driver og griser til gjerdet vårt med tagging. Sånn så det ut her forleden dag:

Vegg med tagging

Den spraymalingen må koste litt, tenker jeg. Så uflaks da, for nå ser det nemlig slik ut igjen:

Vegg uten tagging

Vår respons er konsekvent; vi maler over taggingen så fort vi kan med hvit maling. Ethvert «budskap» blir stående bare kort tid før det igjen er borte. Det burde vel på sikt virke demotiverende for taggere, eller kanskje motsatt – at de stadig ser blanke ark å utfolde seg på? Uansett skal det i så fall bli moro å se om de kan matche vårt forbruk av maling.

signatur

Torden er ikke farlig, meteorologer

Det lynte og tordnet her i Stavanger i går kveld, akkurat som TV2s værvarsel hadde forutsagt at det ville. Storm Weather Center, som de heter, har dog en noe pussig fremstilling av fenomenet, må jeg si. Når TV-meteorologene melder om at det kommer til å bli lyn et sted, sier de at det blir «fare for torden».

En skulle nesten tro at de mangler kunnskap, men de snakker nok mot bedre vitende bare. Og nettopp det irriterer meg.

Hva er vitsen i å snu ting så på hodet og fremstille det som om torden er farlig? Tenk for eksempel på barn; de snapper ofte opp ting de hører voksne si og suger det til seg som lærdom, de. Og dette er jo bare tøv, det er da lynet i seg selv som er det farlige, ikke lyden av det. – Det blir fare for lyn, skulle meteorologene ha sagt.

Hvis vi ikke korrigerer språket i henhold til den kunnskap vi har, ender vi opp med å prate en masse meningsløst tull.

Et annet eksempel jeg kan komme på i farten er hva man kaller det fenomenet som oppstår når Månen passerer i bane mellom Jorden og Solen:

Jordformørkelse 
På tross av det vi i dag vet, nemlig at deler av Jorden formørkes fordi Månen kaster skygge, benevner man fremdeles dette som en «solformørkelse» – som om det er Solen som blir formørket eller «spist opp av Månen», slik de trodde i oldtiden.

 

signatur

Barnevern anno 2008

Den svenske gutten Morgan (16) var 13 år da barnevernet tok ham med på «en liten tur». Etter sigende skulle han få komme tilbake til skolen samme dag. Men der løy barnevernet til ham. Turen gikk nemlig til et hjem for kriminelle ungdommer – senere til et fremmed privathjem. «Turen» varte i 2-3 år.

Et hjem for unge kriminelle? Hva hadde han gjort? Ingenting. Han bare veide for mye. Som 13-åring veide Morgan 128 kilo, noe legen hans mente var å regne som mishandling fra morens side. Barnevernet var selvsagt helt enig og fikk gutten tvangsfjernet fra hjemmet.

På det nye stedet fikk ikke Morgan ha noen telefonkontakt med hjemmet sitt. Og som om ikke det var nok, skal han endatil ha blitt mishandlet – denne gang på ordentlig. Han forsøkte å rømme fra barnevernet og hjem til moren flere ganger.

Etterhvert la gutten på seg ytterligere 20 kilo. Etter 2-3 år fikk han flytte hjem igjen.

(Kilde: VG)

signatur

Dumt av caféer å satse på kortsiktig profitt

I går dro vi en tur til Kvadrat kjøpesenter. Etter å ha handlet det vi skulle, bestemte vi oss for å ta en kaffekopp. To kopper, rettere sagt: Én til hver, pluss 1 bit mini-sjoko…-et-eller-annet til meg.

2 kaffe + 1 minikake = 73 kr.Pris? 73 kroner, takk! (Kr. 25,- pr. kaffekopp, og 23,- for en munnfull med minisjokobit.) Oi, bakoversveis.

Foruten oss var det bare 2 andre gjester på caféen. En ti-tolv av bordene stod tomme. Og er det rart? Jeg synes ikke det. Hvor mange har vel råd til å henge på café når prisene er så uanstendig høye?

Tenk om vi kunne hatt en sånn kultur som de har i endel andre europeiske land, at befolkningen samles på caféer daglig, hvor de spiser, drikker, røyker, prater og nyter livet. Det hadde jeg syntes var kjempekjekt. Men det er nok helt utenkelig. Og det er ikke det kjølige klimaet vårt som gjør det uaktuelt. Caféene må jo ikke plent være utendørs hele året, heller. Men det er klart at når caféene satser på kortsiktig profitt fremfor å holde et prisnivå som tiltrakk en større regelmessighet av gjester, så er det nokså håpløst.

signatur

Tinnbryllup!

Det var en fin høstdag i oktober 1998, solen skinte, og jeg var en vakker brud i hvit kjole med slep. Han sa ja, og jeg sa ja, og så «red vi inn i solnedgangen»… Mimre mimre…

brudekyssJeg trodde sånt bare skjedde i eventyrene, jeg, men lykken jeg følte den gangen har nå vart i ti år. I dag er det den 10.10., og vi har 10 års bryllupsdag! Faktum er at vi har det enda bedre sammen i dag enn noen gang.

I likhet med mange andre ektepar var det på arbeidsplassen vi møttes. Vi jobbet begge på nattklubben Cobra – han som klubbvert, jeg som croupier. Våren 1998 ble jeg bare mer og mer forelsket i ham. Jeg husker hvordan jeg gledet meg til å gå på jobb! En maikveld var det lite gjester, og vi stod og pratet. Da tok jeg sjansen på et aldri så lite fremstøt. Jeg ga ham visittkortet mitt med adressen og telefonnummeret mitt på. På baksiden hadde jeg skrevet til ham med penn:

Les resten av innlegget »

Fint at ambulansesjåføren har ombestemt seg

– Alle kan gjøre feil, lyder omkvedet fra endel bloggere nå som de har lest hva Kjetil S. Østli har skrevet om ambulansesjåfør Erik Schjenken i Aftenposten. Jeg formoder at ordet «feil» er ment å henspeile på at Schjenken og hans kollega forlot hodeskadde Ali Farah i Sofienbergparken uten å ta ham med i ambulansen.

Jo, alle kan gjøre feil, men i dette tilfellet var det ikke en feil saken gjaldt. Ifølge ambulansefolkenes egen forklaring en tid etter hendelsen i august i fjor, begikk de slett ingen feil. Nei, det fikk «være grenser for hva vi skal finne oss i», mente de to ifølge de tre største avisene Dagbladet, Aftenposten og VG. Og slik loggen av deres samtale med AMK-operatøren avslørte; dette mente de uavhengig av hvor stor Ali Farahs hodeskade var:

Les resten av innlegget »

The Secret var slett ingen hemmelighet

Boka "The Secret"

Boka The Secret av Rhonda Byrne ble utgitt i 2006. I denne boka blir en av livets lover – den såkalte Law of Attraction – fremstilt som en hemmelighet.

Ja, en godt bevart hemmelighet, ifølge Byrne – vel å merke inntil boka hennes avslørte den for verden!

Pøh!

Jeg kan herved bevise at det er tull.

(The Law of Attraction sier m. a. at tanker er ting; at det du fokuserer på, det får du mer av; og at du skaper din egen virkelighet ved hjelp av tankene dine.)

 

Ned fra min egen bokhylle har jeg hentet denne boka, skrevet av en amerikansk forfatter ved navn Barbara Berger:

Les resten av innlegget »

Ikke gjør dette hjemme

Gatelys

Dette bildet har jeg knipset midt på lyse dagen. Som det viser, er gatelysene tente. Hadde det ikke vært skyer på himmelen, så hadde gatelysene skint om kapp med sola (noen dager har jeg da også registrert at de har gjort nettopp det).

Dette er med andre ord ren sløsing av energi. Og det er ikke bare noen få gatelys det gjelder, heller.

I disse miljøvern- og energisparingstider hvor vi alle blir oppfordret til å redusere vårt strømforbruk, burde en ikke da forvente at det offentlige gikk foran med et godt eksempel?

signatur

Hvem driter seg ut, sa du?

Ifølge Avil er det å le sarkastisk av personer som meg, ikke bare greit. Det er en plikt! «Personer som meg» er da ment å referere til folk som bruker sokker i sandalene (som jeg avslørte i et videoklipp her på bloggen for noen dager siden, så gjør altså jeg det).

Avil erkjenner tydeligvis at det å bruke sokker i sandalene, ikke er ensbetydende med å være FrP-velger: Hun sier nemlig at det å mobbe ((Avil bruker selv ordene "mobbe" og "le sarkastisk av" om hverandre.)) sokke-/sandalbrukere er et mål i seg selv, uavhengig av om vedkommende stemmer Fremskrittspartiet eller ikke. Ja, og så viktig er faktisk dette, mener hun, at mobbeplikten endog må gjelde selv om vedkommende måtte være ens egen mor – som av helsemessige årsaker bruker Birkenstock-sandaler, OG sokker for ikke å fryse på føttene.

Såpass ja. En begynner å ane at det dreier seg om et viktig prinsipp her. Les resten av innlegget »

Powered by WordPress