19. juli 2008
Hallgeir Langeland fra SV mener at vi ikke bør bruke penger på å forbedre veinettet her til lands. I stedet bør det satses utelukkende på mer jernbane. Konfrontert med det betimelige spørsmålet "Hva med alle som blir drept på norske veier?" svarer han med å vise til at 90 % av trafikkulykkene skyldes sjåføren.
Aha, ja, da så…
OK, let me get this straight (for å si det på engelsk): Ettersom feilen og skyldansvaret ligger hos den enkelte sjåfør, trenger vi altså ikke å gjøre noe for å begrense de fatale konsekvensene av slike ulykker. Jeg forstår. Det handler i første rekke om plassering av skyld. Tiltak som kunne redusere antall dødelige utfall, som for eksempel å sette opp midtdelere på de verste veistrekningene, er ikke påkrevet all den tid ulykkene ikke burde ha skjedd til å begynne med! Som samferdselsminister Liv Signe Navarsete (SP) forklarte det på TV her en kveld:
– Jeg lærte faktisk noe på kjøreskolen i sin tid: Det går an å kjøre etter forholdene!
Hørte dere det, dere etterlatte av trafikkofre! Hvis deres kjære hadde kjørt etter forholdene, så hadde de vært i live nå! Den kyniske holdningen som ligger til grunn for uttalelsene til Langeland og Navarsete, synes jeg er skremmende. Jeg stiller meg fullstendig uforstående til deres tankegang.
For det første kan de umulig ha tenkt på dem som uskyldig blir ofre for andres uforsvarlige kjøring – altså de som er så uheldige å befinne seg på feil sted til feil tid. Hvor stor andel av dødsfallene i trafikken representerer vel ikke disse? For ofrene og deres etterlatte er vissheten om at det var den andre sjåførens skyld, neppe til særlig trøst.
For det andre burde vi endog lagt vekt på livet til den skyldige sjåføren, også. Straffen for uforsvarlig kjøring burde ikke bli døden hvis vi kan unngå det på noe vis. Eller er det kanskje bare til pass for dem? Det høres unektelig slik ut når disse politikerne snakker.
