Nei, Aftenbladet, han truet ikke!

Noen ganger ynder aviser og journalister å leke overdommere, gjerne på individers bekostning. Det mener jeg de burde holde seg for gode til.

Stavanger Tingrett har avsagt dom i en erstatningssak mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver. Førstnevnte mente seg ugyldig oppsagt og fikk medhold. Retten tilkjente ham en erstatning på kr. 91 510,-.

Kort fortalt hadde arbeidstakeren blitt forbanna da han plutselig mottok en SMS fra sjefen med beskjed om at han var permittert. Han hadde da møtt opp på kontoret hvor han hadde servert noen verbale kraftsalver

– Du fortjener å få en på trynet! Dette skal du brenne for en dag.

Dermed ble han avskjediget i stedet, noe arbeidsgiver begrunnet med "truende oppførsel". Den begrunnelsen holdt ikke:

Dommerne mener derimot at mannens utsagn ikke kan tolkes som konkrete trusler, men snarere er meningsytringer. Sjefen har også fremprovosert mannens reaksjon for å bruke den til sin egen fordel, fremgår det i dommen.

(Kilde)

Etter sin gjennomgang av saken fant retten altså ikke tilstrekkelig holdepunkt for å tolke mannens utsagn som en reell trussel. Aftenbladet derimot, bryr seg katten om hele rettsavgjørelsen og slår saken stort opp med følgende villedende overskrift:

«Dom: Truet sjefen, fikk 91.510 kroner i retten»

Skjermbilde av artikkel på Aftenbladet.no

Når det står Dom: kolon, så indikerer det at "her følger det som dommen går ut på". Men dommen la jo IKKE til grunn at mannen truet sjefen. Tvert imot. Merk også ingressen under overskriften, hvor Aftenbladet ikke gjengir arbeidstakerens utsagn i sin helhet slik det falt (som gjengitt ovenfor). Dette er uredelig av Aftenbladet og urimelig overfor mannen. Jeg håper at han tropper opp hos Aftenbladet og gir dem en skjennepreken også!

Dessuten pløyer ikke alle lesere gjennom hver avisartikkel grundig fra A til Å for å forsikre seg om hva sakene (IKKE!) dreier seg om. Å spille bevisst på dét er uredelig også i forhold til leserne. Har ikke Aftenbladet respekt for seg selv?

7 flygler på taket

Nå er det ikke morsomt lengre. All ventingen og lengtingen etter det nydelige flygelet jeg bestilte i fjor vår (over 10 måneder siden!), har gjort at jeg har fått flygel på hjernen. Nå ser jeg flygler overalt, til og med på garasjetaket!

Syv flygler på taket

Ikke bare ett heller, men syv stykker til og med! Jeg oppdaget dem idet jeg gikk ut i dag. Men hva hjelper vel det meg?! Jeg kan jo ikke akkurat sitte der oppe og øve :-(

 

Hva er de optimale vilkår for oss som barn?

NB: Innlegget er oppdatert 22/3-08 (Gå direkte).

Kan man som nyfødt egentlig få en bedre start på livet?, spør Heidi Helene Sveen (HHS) i sitt innlegg Velkommen til et humant samfunn. Med det sikter hun til et scenario hvor en babys ankomst til denne verden er både ønsket og planlagt. Sånn umiddelbart lar det seg vanskelig gjøre å si seg uenig i en slik betraktning. Selv jeg, som i sin tid visstnok var alt annet enn påtenkt (og som ser klare fordeler med nettopp det), må bare nikke samtykkende til at det nok er det ideelle for en nyfødt baby å titte opp i ansiktet til to foreldre som nettopp har fått sitt høyeste ønske oppfylt.

Nå slutter vel historien sjelden på fødestuen, men for argumentets skyld skal jeg oppholde meg der et øyeblikk lengre. Det som nemlig gjør saken noe spesiell, og som gjør at jeg likevel må si meg uenig med HHS, er at hun med "foreldre" henspeiler på hvilke voksne som helst. Bare man innfrir visse kriterier for å være en god kandidat til å overta foreldrerollen, er det uten betydning for den nyfødte om det er biologiske- eller adoptivforeldre som står forventningsfulle ved krybben, mener HHS åpenbart. Dette er jeg grunnleggende uenig i.

Det spørs vel egentlig hvor stor vekt en skal legge på selve fødselsøyeblikket, men siden hun spør på den måten: Jeg skulle mene at den best tenkelige starten på livet for en nyfødt, måtte være at h*n tittet opp på de lykkelige ansiktene til sin naturlige (les: biologiske) mor og far. (Ja, det skulle ikke overraske meg om de fleste mødre og fedre i vår moderne tid både ønsker og planlegger graviditeten og derfor er lykkelige når barnet kommer.)

Men men, der har du meg. Og jeg er ikke engang tibarnsmor eller katolikk (eller kristen, for den saks skyld). Ja, jeg bare nevner det fordi HHS prøver å score et billig poeng ut av det faktum at en katolsk tibarnsmor har gått ut og påpekt viktigheten av den biologiske tilknytningen mellom barn og foreldre.

HHS må gjerne anse biologiske bånd helt uvesentlig for barn, men hvis hun tror at man må være katolsk og/eller tibarnsmor for å mene noe annet, må hun tro om igjen. Saken er vel heller den, at mine meningsfeller stort sett anser det fåfengt å prøve å dreie debatten over til å omhandle barns interesser i det hele tatt, da de innser at både politikere og andre betrakter saken utelukkende som en kamp for voksnes (nærmere bestemt homofiles) rettigheter.

Som jeg har skrevet i en tidligere post, må man i vurderingen av adopsjonsreglene, ikke skyve barna foran seg men sette barnet i sentrum. Det samme gjelder ved vurderingen av reglene om assistert befruktning. Man må ta utgangspunkt i barnets behov og rettigheter. Dette gjør dessverre ikke politikerne, og det gjør heller ikke HHS. Hun innleder sitt innlegg med en generell betraktning ang. oss voksne:

Hva er det som avgjør om man blir en god forelder?

Dette spørsmålet hører hjemme først senere i drøftelsen. Det blir helt feil å begynne i de voksnes ende. Først et langt stykke nede i sitt innlegg reiser HHS det viktigste spørsmålet av alle:

Hva er det som egentlig er av betydning for barnet?

Er det av betydning for oss som barn at både mor og far inngår i vårt familiebilde?Som seg hør og bør når det er barnets beste man skal ta stilling til, bør dette spørsmålet reises – ikke bare så tidlig som mulig i drøftelsen, men også som et åpent spørsmål. Heller ikke dét gjør HHS. I stedet har hun funnet det beleilig å la spørsmålet hvile på den gitte forutsetning at barnets far eller mor allerede er ute av bildet! På denne måten hopper hun elegant bukk over hele vurderingen av det biologiske aspektets betydning. Dette på tross av at barna det her angår ((Barn unnfanget ved assistert befruktning, og som blir adoptert av den ene forelderens (likekjønnede) partner.)), i utgangspunktet ikke har mistet verken sin mor eller far.

HHS forsvarer dette ved å vise til at endel andre barn opplever at far eller mor dør, og at atter andre blir såkalt skilsmissebarn. Siden disse barna blir nødt til å ta til takke med alenemødre/-fedre ("dårlige foreldre" ifølge HHS) men likevel klarer seg greit her i livet, må også nye verdensborgere tåle å vokse opp med bare den ene av sine biologiske foreldre, resonnerer hun. Og det tror jeg hun har rett i. Det tåler de nok.

Men hva så?

Det vi skal ta stilling til i bioteknologilov- og adopsjonsspørsmålet, er da ikke "hva barn tåler å leve med". Det er hva som er best for barn (jfr. barnets beste). Med andre ord må man spørre seg hva som er de optimale vilkår for oss som barn. Det mest nærliggende, prinsipielle spørsmålet å starte med skulle dermed bli:

Er det i utgangspunktet best for barn å vokse opp med sine biologiske foreldre, eller er det biologiske aspektet helt vilkårlig?

Det er påfallende at ingen av forkjemperne for den aktuelle lovendringen ser ut til å ville gå inn på dette – nei, selv ikke når problemstillingen stirrer dem i øynene: Innlegget til HHS, for eksempel, er visstnok ment å være et tilsvar til Maria Elizabeth Fongens kronikk Barn blir kosedyr. Er det noe Fongen understreker i sin kronikk, så er det at barn har behov for (samt rett til) å vokse opp sammen med sin biologiske mor og far (i den grad det lar seg gjøre). Men i stedet for å kommentere dette hovedpoenget (langt mindre imøtegå det med noe), har HHS valgt å helt enkelt overse det. Til gjengjeld gjør hun et poeng ut av Fongens personlige familiesituasjon samt hennes religiøse (katolske) livssyn. Et klassisk eksempel på det å ta personen istedenfor ballen, som jeg har sett før. Rimelig tafatt, om jeg må si det.

Det hjelper ikke akkurat heller at HHS til slutt i sitt innlegg oppfordrer folk til å "passe sine egne barn" dersom assistert befruktning ikke vil angå dem direkte. Hun mener tydeligvis at størstedelen av Norges befolkning ikke er meningsberettigede i denne saken og burde holde kjeft. Henne om det. Jeg forbeholder meg retten til å ytre min mening på lik linje med henne eller hvem som helst.

Kort oppsummert

En kan ikke bare late som om det er opplest og vedtatt at biologisk tilknytning har null betydning for oss som barn. Dette er noe man for det første må tenke gjennom og ta stilling til. For det andre, hvis man er overbevist om at det ikke har noen betydning for oss som barn, slik at loven bør endres, må man begrunne dette standpunktet. Om en slik saklig og forstandig argumentasjon glimrer med sitt fravær, kan man ha en hel saueflokk i ryggen uten at jeg lar meg imponere. Flertallsmakt er tross alt ikke ensbetydende med vett og forstand.

I den grad det finnes noe offentlig publisert innspill som kan korrigere min observasjon så langt, vil jeg sette pris på å få et hint.

Oppdatering 22/3-08:

I en kommentar nedenfor har Marianne Skånland gjort oppmerksom på at det finnes forskning som understøtter viktigheten av biologisk tilhørighet:
Sverre Kvilhaug: Barnets beste og forskningsbasert kunnskap (Redd Barna Våre)

Jeg vil dessuten anbefale hennes egen, glimrende post: Er biologisk slektskap irrelevant for menneskenes liv? (Marianne H. Skånland)

Damene tar makta (her er beviset)!

Poker-spillet som er avbildet nedenfor, kan du ha som en gadget på din Blogger-blogg. Morsom liten sak, som jeg har testet ut. Spillet er veldig forenklet, men så er det jo gratis, da.

Caribbean Stud PokerDu bare velger hvor mange liksom-dollar du vil satse (fra 5 til 100), klikker på Deal og får opp dine 5 kort. Klikk på Play, og du får også se dealerens 5 kort. Har du den beste hånden, vinner du. Hvis ikke, taper du. Enkelt og greit.

I går spilte jeg noen omganger i full fart. I en av disse vant jeg $10 fordi jeg hadde en Dame som høyeste kort. Akkurat da var det noe som fikk meg til å stanse og kikke nøye på skjermen. (Selv om det er 9-10 år siden jeg jobbet som croupier, er jeg tydeligvis ennå like oppmerksom på det som skjer på "spillebordet".) Og jammen måtte jeg sperre opp øynene. Tok like godt et skjermbilde av omgangen jeg:

Caribbean Stud PokerMine kort på nederste rad. Jeg hadde altså en Dame som høyeste kort (Queen High). Til gjengjeld hadde dealeren en konge, men likevel… Han Does Not Qualify! Wow, man har tydeligvis vedtatt en rang-endring i det Pokerske hoff. Nå er det Damene som har makta! Jøss… Skal si 8. mars-togene fikk ringvirkninger i år.

Videoklipp-test 1 (piano, ragtime)

YouTube neste? Må lære meg å legge ut egne videoklipp.

By the way… det er min yngste som spiller. Da opptaket ble gjort, var han 13 ½ år.

Presidentkandidaten jeg ville ha stemt på

For tiden drives det knallhard presidentvalgkamp i USA. I den forbindelse har demokratenes kandidat Hillary Clinton fått laget en video som man antar vil kunne ha en viss påvirkning på velgerne. Budskapet i videoen går på at Clinton allerede kjenner verdens ledere, noe som bør være betryggende for den enkelte amerikaner å vite når det "skjer ting i verden".

Det poenget hadde nok ikke gjort det for meg.

Hadde jeg vært amerikaner og stemmeberettiget, så vet jeg akkurat hvilke magiske ord jeg hadde villet høre, og som hadde vært avgjørende for hvem som ble "min" presidentkandidat. Hvilke ord? Jo, vedkommende måtte ha stått opp og erklært sin ubetingede avstandtagen fra tilstandene i amerikanske torturfengsler og lovet å sørge for at det ble en slutt på de grove menneskerettighetsbruddene og jævelskapen.

Mon tro om noen av presidentkandidatene overhodet har nevnt saken, eller om velgerne i det hele tatt bryr seg om det? Det skulle vært interessant å vite.

Lailas navnedag

Det er 27. februar og dermed min navnedag i dag. Her er litt om opprinnelsen og betydningen av navnet mitt:

Laila er et kvinnenavn av finsk eller arabisk opprinnelse. De to opphavene er uavhengige av hverandre. Det finske opphavet kan være fra finsk-samisk Aila/Áila som er en form av Helga og betyr «hellig», mens den arabiske betydningen er «natt». Navnet har kommet til Norge fra Finland. Leila og Leyla er varianter av det arabiske navnet Laila.

Når jeg har hilst på folk fra midt-østen eller Persia, har de reagert og sagt:

– Ah, Laila! Det er et persisk navn, vet du?

Det samme har skjedd når jeg har snakket med indere:

– Laila? Det er et indisk navn, vet du det!, sier de til meg.

Finner er intet unntak. De har også eierskap til navnet mitt.

Tenk det, det er jo ikke deres men MITT navn! Hmpfr.. Hehe, neida, det er faktisk kult å ha et navn som nesten hele verden kan relatere seg til :o)

Kvinnelige styremedlemmer = «brunetter» og «blondiner»??

Hele mitt liv har jeg vært laaaangt unna å være en kvinnesakskvinne, og jeg har til dags dato aldri gått i noe 8. mars-tog. Men nå burde jeg kanskje revurdere saken? Eller kan noen fortelle meg hva i helsike det er næringslivsavisen NA24 driver med?!

NA24: Norges nye mektige blondineI dag forteller de at Kathrine Fredriksen, datter av skipsreder John Fredriksen, har fått et styreverv i tankgiganten Frontline. Hun har utdannelse fra Wang Handelsgymnas i Norge og har studert ved European Business School i London. Nå som hun er satt inn i styret i Frontline, er hun ifølge NA24:

Norges nye mektige… blondine??!!

Fant kjærlighetserklæring i brystlommen hans

SlikkepinneJeg skulle bare vaske arbeidsskjorta til mannen min, jeg. Som vanlig tømte jeg brystlommen før jeg bløtla den. Han har alltid penn og papir oppi der. I går fant jeg enda en ting: En hjerteformet kjærlighet på pinne. På innpakningspapiret står det:

Har du noen kjær i sinne? Gled dem med vår slikkepinne!

Han glemte å gi meg den på Valentinsdagen, tydeligvis. Men akk, hva gjør vel det! Måten jeg fant den på, og tanken jeg forstod lå bak, fikk meg til å smelte helt. Skjønne mannen min. Jeg elsker deg.

Statsministerens nytale

Jeg må bare sitere noe fra et innlegg skrevet av Per Arne Kalbakk på Dagbladet.no:

« Det var nesten litt underlig å se hvordan Jens svarte på spørsmålene om forholdet mellom Manuela og påtroppende barneombud Ida Hjort Kraby. Han var så oppsatt på å unngå å ta ordet «venner» i sin munn at han faktisk introduserte et helt nytt ord i det norske språk: Nemlig «kjennskapsforhold», som vi får anta er et forhold mellom to mennesker som ligger et sted mellom bekjentskap og vennskap. »

Humre humre…

Powered by WordPress