Hvis Staff er en idiot, er også jeg det

Tor Erling StaffI går mottok jeg denne SMS-meldingen fra en bekjent:

Har du sett på nyhetene i det siste. Liker du fortsatt Tor E Staff. Idiot spør du meg.

Jeg svarte:
Det overrasker meg ikke å høre at du synes det. Poenget er ikke at jeg "liker" ham, men at jeg er mye enig i det han sier. Også nå, ja. At noe er ulovlig/straffbart betyr ikke nødvendigvis at det er skadelig.

Du har vel ikke hørt reaksjonene fra noen av ofrene da. Ikke alle er upåvirkelig etter noe slikt. Det er snakk om noen som føler skyld, å som ikke ser annen utvei enn å ta sitt liv.

Jo, har da fulgt med. Og mener at den voldsomme opphausingen av saken har en skadeeffekt i seg selv, akkurat som Staff sier.

Det er vel det som er så bra, for da kan man jo snakke om det, å få det ut. Det er jo fordi de holder det inni seg å ikke tør å snakke om det. Det blir til byll som til slutt sprekker.

OK, vi ser tydeligvis ulikt på årsak-/virkning- sammenhengene.

Ny SMS-utveksling i dag, initiert av meg:

Tor Erling StaffSå du på nyhetene? Det er ikke overgrep Staff bagatelliserer, det er politiets overdrevne påstander i denne saken. Staff sier jo: – Kan vi ikke heller ta volden, da?

Vold og overgrep er vel noe av det samme, eller? Dette må vel være overgrep i stor skala. Det er vel ikke rart de berørte blir skremt av Staffs uttalelser.

Ja, vold eller overgrep er hipp som happ. Hvorfor MÅ denne mannen ha begått det? Vet du noe mer enn Staff gjør? Nei, du VELGER å tro blindt på politiet (og media). I går sa TV2 at den siktede har begått "grove seksuelle overgrep". Hvordan vet de det?! Mannen er ikke dømt for noe som helst ennå!

Det er vel så mange som har fortalt hva de er blitt utsatt for av denne mannen.

Og hvordan vet de at det var ham? Man har jo ikke gått ut med identiteten til den siktede ennå.

Du, det er heldigvis verken du eller jeg som skal dømme i denne saken, så jeg foreslår at vi avslutter denne diskusjonen her og nå.

——————————————

Jeg er glad for at vedkommende tok poenget mitt: Vi kan ikke sitte og dømme en foreløpig uskyldig mann bare på grunnlag av påstander eller indisier.

I den grad Staff er en fullkommen idiot, må også jeg være det som får meg til å forsvare den samme personen (hvem han nå enn er).

EDIT 14. januar 2008
Relaterte poster av andre bloggere:

Mads Wam Schneider: Verdien av Staff
Unfiltered Perception: Hysteri om Lommemannen
Vox Populi: Derfor støtter jeg Staff
Hjorthen: Hurra for Staff
Sissel: Staff og Lommemannsaken

Ingen ser Storebror

Da jeg i natt skrev under oppropet Nei til EUs datalagringsdirektiv, var jeg nummer syv hundre på lista. I skrivende stund er antallet underskrifter tredoblet.

For å oppsummere hva saken dreier seg om, kort og greit, siterer jeg fra Stein Egil Omlands artikkel I all stillhet blir vi Øst-Tyskland i Stavanger Aftenblad:

I løpet av 2008 blir EUs Datalagringsdirektiv en del av norsk lov. Dermed blir alle norske teleoperatører, som Telenor, NetCom og Lyse, pålagt å oppbevare alle opplysninger om all vår nettbruk, hvilke sider vi leser, hvem vi sender mail til – og får mail fra. De må også gjemme alle opplysningene om hvem vi har fått telefon fra – og hvem vi har ringt til, og hvor mobiltelefonen vår befant seg mens samtalen pågikk. Ja, og så selvfølgelig hvem vi har sendt sms til, og fått sms fra. Ikke mer, egentlig.

Opplysningene skal lagres fra seks til 24 måneder, og kunne utleveres til myndighetene ved mistanke om alvorlige kriminelle handlinger.

Dette er en kontroversiell sak, men utrolig nok og på tross av det, er det ikke reist noen offentlig debatt om saken. Enkelte har da også gått ut og sagt at de finner dette ubegripelig. En arbeidsgruppe ledet av Samferdselsdepartementet utarbeider i disse dager riktignok et brev som skal ut på høring til våren, men det er også alt. Den offisielle, åpne debatten er fraværende.

Til gjengjeld tas den hos et par nettaviser, og ikke minst – av bloggenorge. Ikke alle er imot at datalagringsdirektivet innføres, men de som er det, fokuserer stort sett på to problemer ved det: Den utvidede datalagringen vil for det første krenke personvernet. For det andre, hevder man, vil den innebære et brudd med det rettsprinsipp at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Som nevnt, har også jeg skrevet under på oppropet. Mitt hovedankepunkt i forhold til direktivet er imidlertid et litt annet enn begge de to nevnte. Les resten av innlegget »

Ja vel, så heter det forverkeri, da!!

Stavanger Aftenblad insisterer på det, nemlig, at det heter forverkeri og ikke fyrverkeri. Hele tre steder i denne nettartikkelen refererer de til nyttårsraketter som…. ja, se selv:
(klikk på bildet for å forstørre)

"Forverkeri" X 3

Totalforbud mot privat fyrverkeri?

For å tenke høyt her: Hva med å spesifisere hva slags håndtering av nyttårsraketter som skal være straffbart, heller enn å innføre et generelt forbud? Som regel er det jo flere vitner til slike ugjerninger, slik at det neppe blir noe problem å identifisere gjerningspersonene.

Kanskje har vi rett og slett ikke nok fengselsplasser, slik at det er der problemet ligger.

Når det er sagt, ser jeg naturligvis også dilemmaet som kunne oppstå ved at noen ikke bevisst gikk inn for å gjøre noe galt, men at det skjedde ved et uhell. I så fall burde det ikke vanke hverken bøter eller fengselsstraff, selvsagt.

Men i hvilken grad pleier skadene å skyldes uhell, da? (Kanskje vanskelig å påvise det, forresten. Hva vet jeg.) Enn så lenge ser jeg likevel for meg at det må en viss grad av uaktsomhet til for å prestere å forårsake alvorlige skader av nyttårsraketter. Hvorvidt det stemmer, skal jeg ikke si sikkert. Men dersom det stemmer, ville det ikke da vært bedre å straffe uforsvarlig håndtering av fyrverkeri hardt, enn å forby alt over hele linja?

I skrivende stund heller jeg faktisk mot å innføre et generelt forbud, men det er bare såvidt. Og det skader heldigvis ikke å utfordre tanken litt, så derfor gjør jeg det :o) Innspill mottas gjerne.

Det er ikke julaften før det er julaften

Julaften 24. desember
Kilde: Stavanger Aftenblad (aftenbladet.no)

Likningskontoret forventer at du tar bilen under armen

Ta bilen under armenEn venn av meg hadde en periode to jobber. Foruten hans faste heltidsjobb på dagtid, jobbet han deltid som klubbvert på en av byens nattklubber (forøvrig den samme nattklubben hvor jeg også jobbet).

Min venn var avhengig av å benytte egen bil på jobb, i tillegg også som transportmiddel til og fra deltidsjobben. Det siste skyldtes avstanden hjemmefra til nattklubben samt den sene arbeidstiden der. Utgiftene for bruken av privatbil gikk følgelig til fratrekk i selvangivelsen. Det vil si; i lengre tid var det iallfall slik. En dag var det nemlig slutt, og han fikk ikke lengre adgang til å foreta avskrivning av denne kjøringen til og fra nattklubben. Likningskontoret hadde fått det for seg at han kunne reise kollektivt. De skattemessige avskrivingssatsene kalkuleres ut ifra hva som er det rimeligste transportmiddel-alternativet, og likningskontoret mente altså at han kunne ta bussen.

Det kunne han imidlertid ikke – ihvertfall ikke mer enn én vei, nemlig til jobb. Etter endt arbeidsnatt i halv fem-tiden om morgenen gikk det ingen buss hjem. Så enkelt var det. Min venn forsøkte etter beste evne å forklare likningskontoret dette enkle faktum, og minnet om at dersom han tok bussen til jobb, så måtte han ta drosje hjem (med de omkostninger dét innebar).

Likningskontoret var ikke enig. Gikk det ingen buss hjem, så fantes det et rimeligere alternativ enn drosje, nemlig egen bil! Til jobb, derimot, var det rimeligst å ta bussen.

Kjapp og klartenkt som min venn er, spurte han om det var slik å forstå at han måtte ta med seg bilen i lommen når han tok bussen til jobb? Akkurat det fikk han ikke noe skikkelig svar på, så da er det vel slik, må en anta.

Øverst på min ønskeliste – II

Jeg ser at det er nøyaktig ett år siden jeg fortalte hva som stod øverst på min ønskeliste til julenissen. Selv om det riktignok ikke lå noe flygel under juletreet i fjor, mistenker jeg at 6. desember kan være en magisk dato for å ønske seg noe. Fem måneder etter at jeg hadde postet ønsket, snublet jeg nemlig over et vidunderlig flygel og signerte kjøpekontrakt! Tilfeldig? Kanskje. Kanskje ikke. Jeg er ihvertfall ikke villig til å la dagens dato passere uten å prøve lykken igjen. Det står nemlig noe på min ønskeliste også i år.

Kjære julenissen, jeg ønsker meg en laptop – gjerne en slik:

MacBook

Hilsen Laila

(Jeg kunne forsåvidt ha plassert et flygel som nummer 1 på listen fremdeles, for hjemme i stua står det neimen ikke noe flygel ennå. Men jeg får vel bare tro at den saken ordner seg før eller senere.)

Vår første og siste julaften hos Kirkens Bymisjon

Hver julaften pleier noen organisasjoner å holde dørene åpne for fattige, ensomme og/eller hjemløse. Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon er blant disse aktørene her i byen. For noen juler siden tok min mann og jeg kontakt med sistnevnte. Siden ingen av barna våre skulle være hos oss på selve julaften, fant vi ut at vi istedenfor å bare sitte hjemme for oss selv og glo på TV-skjermen, heller kunne sjekke muligheten til å gjøre litt nytte for oss på noe vis. Selv har vi det romslig og godt og er klar over at vi er privilegerte. Ikke alle mennesker har/er det. Dermed kom vi til å tenke på Kirkens Bymisjon og deres arrangement.

Kanskje kunne Kirkens Bymisjon trenge et par hjelpende hender – eller fire? Vi kunne for eksempel være med å rydde, bære ting, stelle i stand eller gjøre andre forefallende oppgaver? Vi ringte og spurte.

Kirkens Bymisjon var svært positive til forespørselen og ønsket oss hjertelig velkomne. Under telefonsamtalen fikk jeg også bekreftet at de hadde et piano, så jeg lot dem vite at jeg også kunne spille til allsang og som underholdning, dersom det var behov for det. Flott, sa de. Vi kunne komme klokka da og da. Greit, det gjorde vi.

Det skulle imidlertid bli en litt merkelig og blandet opplevelse, det hele. Les resten av innlegget »

Hva så? Han stod jo opp igjen!

Om de er seriøst eller humoristisk ment, er det alltid godt å se eksempler på at frimodige, kontroversielle ytringer om religion og religiøse profeter får publiseres fritt. På Stavanger Aftenblads debatt-nettside Si din mening har en debattant skrevet følgende om Jesus som ga sitt liv på korset:

Det er jo ikke særlig imponerende, syns jeg, å ofre sitt liv for en god sak når man kan bli levende igjen et par dager ettrpå.

(Kilde)

Jeg vet ikke om vedkommende har et poeng, men jeg måtte le da jeg leste det. Det var jo godt sagt, om ikke annet.

Elle melle, hvem skal ha juling

Folk er jammen rare. En kvinne skal ha tatt mannen sin på fersken da han stod og klinte med en annen kvinne. Konas respons på det: Hun slo ned kvinnen som mannen hadde klint med.
(kilde)

Det samme gjorde forresten ei venninne av meg en gang. Ektemannen fortalte henne en dag at han hadde vært utro. Hva gjorde hun? Jo, hun oppsøkte den andre kvinnen på arbeidsplassen hennes, hvor hun sparket og slo henne både gul og blå. Da venninna mi fortalte meg dette, sa jeg: "hæ, hvorfor banket du ikke ham i stedet?" Nei, svarte hun bare, som om det ikke var noe alternativ.

Altså, hallo? Hadde min mann gjort noe slikt, så hadde jeg før banket opp ham enn jeg hadde rørt kvinnen. Ja, erru gæern. Kvinnfolket hadde jeg helst ikke villet ta i med ildtang, for det første. For det andre: Hvilken urett hadde vel hun gjort mot meg? Var det hun som hadde løyet og bedratt meg bak min rygg, kanskje? Jeg forstår altså ikke hvordan folk tenker…

Powered by WordPress