Når det kommer til Sannheten med stor S…

Det finnes de som sjelden eller aldri stiller seg noen eksistensielle spørsmål. Det finnes de som aldri pleier å undre seg over noe – som naturen, universet, livet… vår eksistens. Det finnes de som ikke søker noen svar fordi de allerede har funnet svaret, først som sist.

Noen mennesker påberoper seg at de besitter Sannheten. Selve Sannheten med stor S, altså. Du finner dem hvorsomhelst, også i bloggosfæren, hva enten de er selverklærte orakler, omtaler seg selv som de eneste sanne barn av Kristus, skriver som om de var direkte talerør for Gud, eller annet.

Jeg for min del har sansen for noe som tsjekkeren Václav Pavel en gang sa:

– Hold deg i selskap med dem som søker sannheten, men løp vekk fra dem som har funnet den!

Kvinnens ene domene her i livet

Mannen har lenge vært kvinnen overlegen på mange områder, særlig i den ytre verden som sport, oppfinnelser, teknologi, kunst, og på slike macho arenaer som forretningslivet, politikk, kirken og militæret. Men et sted kommer mannen til kort, og det er i sengen. Når gardinene er trukket for, stearinlysene er tent, og mann og kvinne er nakne med hverandre vil kvinnens overlegenhet og mannens utilstrekkelighet komme for en dag.

Kilde: Elskovskunstens hemmeligheter – Yogasenteret.no

Hva kan jeg si… Enda godt vi har ett felt som ligger for oss da, kvinner! Tenk bare om det ikke fantes en eneste arena hvor vi kom til vår rett! Da hadde vi jo nærmest levd forgjeves.
?%#&!

Stavefeil på stavefeil på stavefeil

Siedn jeg er så opsokrempm på skvirefiel gelenret, tetkne jeg at jeg lkie grenje knune vie en hel bogglpsot til silke. Var dtete vaseknilg å lese, foserretn? Du sknejønr, frosnking vsier at det ikke splielr neon sælirg rlole i hivekln rekekføgle botksaneve i et ord palsreses, så legne den frøtse og den stise boastkevn såtr rikitg plarsest (elelr var det de 2 føstre og sitse det glajdt? Heksur ikke, men noe av dtete verkir jo ltit veirnt å frotså, sneys jeg).

Jeg tror snanelig jeg må orvestete den sitse der, asltå:
«Husker ikke, men noe av dette virker jo litt vrient å forstå, synes jeg.»

At "heksur" skulle være "husker", og at "veirnt" skulle være "vrient", det oppfatter man ikke i farten, vel? Eller hva med "opsokrempm"? Hvor lett kan det assosieres med ordet "oppmerksom", egentlig? For ikke å snakke om "lkie grenje", som altså var ment å være "like gjerne".

Hmmmm… Lurer på om det ikke var de 2 første og siste bokstavene som burde stå riktig, jeg. Hvis noen husker hvordan den regelen var—eller enda bedre; vet hvor den aktuelle forskningsartikkelen er å finne (jeg fant den ikke på nettet)—ville jeg satt pris på det om de kunne rope ut.

Sårt tiltrengt nødhjelp holdes tilbake

Mange indiske fiskere som ble ofre for tsunami-katastrofen i 2004, ser seg i dag nødt til å selge nyrene sine for å overleve. Cirka 7000 kroner får de for en nyre. Samtidig sitter Røde Kors-bevegelsen med milliarder av ubrukte kroner fra den store innsamlingsaksjonen.

Bare 11% av de i alt 14 milliarder kronene har organisasjonen brukt på nødhjelp. Hele 7 milliarder kroner står fremdeles ubrukt, til tross for at behovene mange steder er enorme, ifølge Stavanger Aftenblad. Og begrunnelsen for dette?

Tsunamikoordinator Johan Schaar fra Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC) sier:

Organisasjonene er under stort press fra media, giverne og ofrene, som mener pengene må brukes raskt. Men dette må samtidig balanseres opp mot hensynet til kvalitet og bærekraftige resultater.

Balansér meg her og der… Å hjelpe de stakkars menneskene slik at de slipper å selge sine indre organer for penger, er mer enn bærekraftig nok, spør du meg!

Ny type budsjett bare for hekser?

heksebudsjettet
Det går raskt for seg i redaksjonen til Trønder-Avisas nettside om dagen, skjønner jeg. Det gir seg av og til morsomme utslag når stressede fingre løper over tastaturet. Se bare nyheten om at helsebudsjettet for midt-Norge er vedtatt (klikk på bildet for større kopi).

Oppdatering: T-A har rettet feilen :p

Tvilsomme oversettelser i tekstingen på TV

Your body is filled with Marshmallows.
Kroppen din er fylt med marsipan.

Who’s up for ham?
Hvem vil ha syltetøy?

Mr. Clark doesn’t play.
Mr. Clark har ikke forandret seg.

You are not inferior.
Dere er kanskje udugelige.

Please don’t swallow your pride.
Vær ikke stolte.

 
Må jeg få lov å korrigere:

Your body is filled with Marshmallows.
Kroppen din er fylt med marsipan Marshmallows.

Who’s up for ham?
Hvem vil ha syltetøy skinke?

Mr. Clark doesn’t play.
Mr. Clark har ikke forandret seg spiller ikke.

You are not inferior.
Dere er kanskje udugelige ikke underlegne.

Please don’t swallow your pride.
Vær ikke stolte så snill å ikke svelge stoltheten deres.

Ansvar er ikke ensbetydende med skyld

I en artikkel vedrørende overfallsvoldtekter skriver Hilde Haugsgjerd om kvinners eget ansvar for å forebygge at de blir utsatt for slike. Hun minner om at vi kvinner selv rår over de mest effektive forebyggingsmetodene, nemlig

  • å la være å gå alene gjennom byen nattetid
  • å bruke penger på drosje hjem
  • å sørge for å få følge med noen, eller
  • å gå hjem tidlig nok til at det ennå er folkeliv i gatene.

Grunnen til at hun minner om dette, vil jeg anta har å gjøre med hva statistikken viser. De overfallsvoldtekter som skjer, er sikkert foranlediget av tildels like hendelsesforløp, hvorav man logisk kan trekke slutninger som de oppsummert ovenfor.

Enkelte kvinnelige bloggere velger å tolke Haugsgjerds budskap dithen at voldtekt er kvinners eget ansvar. Selv er jeg nokså sikker på at dette er en kortslutning. Her er det nok tale om ansvar i en annen betydning enn akkurat skyld. Det handler om å ta ansvar for seg selv og sin egen sikkerhet; å velge å handle forsvarlig i et miljø hvor kjente og helt konkrete farer truer.

Det må da i aller høyeste grad være av interesse for en å gjøre det? Iallefall er jeg såpass glad i meg selv at jeg gjerne tar min del av ansvaret for ikke å bli overfalt og voldtatt. Et så sterkt behov for å demonstrere sin rett og frihet håper jeg virkelig ikke noen har, at de er villige til å risikere en sånn konsekvens av det.

Oppdatering: Tonje har skrevet en god artikkel om samme sak.

Når fordommer imøtegås med skarp skyts

I dag er det få tema som later til å tåle divergerende synspunkter dårligere enn temaet ‘seksuelle legninger’ (ref. f.eks. denne posten). Blant dem som følgelig får sterk motbør for tiden, er konservativt kristne bloggere på "nettlige misjonsmarker" – eller som altså poster og "forkynner evangeliet om hvilken synd homofili er".

En del av den motbøren anser jeg å være helt på sin plass. Om de enn har "rett" eller tar "feil"; En kan saktens spørre seg hva som får enkelte til påta seg rollen som talerør for selveste Vårherre, om hva Han elsker og hva Han ikke vil vite av – som om deres egen kontakt med det guddommelige og dets intensjon med skaperverket var eksklusiv og ingen andre forunt. Åndssnobberi kan like godt tas for det det er og besvares deretter.

Når det er sagt, har jeg også registrert noen tilsvar til disse, som jeg mener blir urimelige den andre veien: For eksempel å pålegge de nevnte bloggere ansvar for de selvmord som begås av homofile. At dette er å dra det for langt, har jeg allerede gitt uttrykk for i kommentarfeltet til en annen blogg (som nå er nedlagt).

En kan påpeke det frekke eller hensynsløse ved at en skribent "fratar" homofile Vårherres billigelse av deres tiltrekning til hverandre, og det vil være én ting. Noe helt annet er det å ty til implikasjoner om at skribenten har noens liv (les: død) på samvittigheten. Hva enten man ser slike skarpladde utspill som forsøk på en debattmessig hersketeknikk eller ei, så må de i det minste anses å være klart urimelige.

Two wrongs don’t make a right, er det noe som heter. Sagt på norsk: Å besvare én feiltakelse med en annen feiltakelse, gjør det ikke mer riktig.

Er lykke noe man velger?

Her forleden var mannen min og jeg i en bokhandel. Der så vi ei bok med et cover som sa: Happiness is a choice!. Den ble katalysator for en diskusjon oss imellom, om hvorvidt det å være lykkelig er noe man velger. Han mener at det er det. Vi er ikke helt enige.

Jeg betrakter lykke som en tilstand som kommer og går av seg selv. Den er flyktig, akkurat som det å være ulykkelig også er det. I bunn og grunn tror jeg ikke at vi velger noen tilstand bevisst. Jeg tror enhver tilstand er et resultat av en mengde ubevisste og tildels komplekse prosesser i ens organisme.

Nå har jeg ikke lest den nevnte boken vi så. Men det skal ikke forundre meg om den presenterer en metode for å føle seg lykkelig når som helst og hvor som helst. Kanskje den foreslår at man ser seg selv i baderomsspeilet og gjentar "jeg er lykkelig!" femti ganger pr. dag?

Jeg mener ikke å undervurdere tankens makt. Langt derifra. Det er bare det at jeg definerer det å være lykkelig som noe annet og dypere forankret enn de positive følelser man kan suggerere seg til ved hjelp av tanken. Men men, kan hende tar jeg feil.

Mange er alene men ikke ensomme

– Stadig flere er ensomme i julen, melder diverse aviser. Også TV-nyhetene hadde nylig innslag om dette, og det var ikke første gang, heller. På en måte er det litt dumt at de stadig går ut med slike meldinger. For med det bidrar de til å skape en ensidig fremstilling av at det å tilbringe en høytid eller merkedag alene, er negativt ladet og forbundet med ensomhet.

La meg skynde meg å si at jeg ikke benekter at mange sikkert opplever slik ensomhet. Selvfølgelig ikke. Det jeg tenker på, er den bieffekt disse gjentagende innslagene i media legger opp til. Jeg tror at de gjør vondt verre ved at de skaper eller maner frem ensomhetsfølelse hos enda flere.

Endel folk tilbringer faktisk jul, nyttår el. likn. alene – uten å oppleve det som noe negativt i utgangspunktet. De trives i eget selskap, sysler med sitt og er ikke avhengige av å ha noen rundt seg. Men vi påvirkes nå en gang av det vi hører og leser, og vi påvirkes av omgivelsene. Og slike nyhetsoppslag har et underliggende budskap til oss alle. De setter en viss norm eller standard for hvordan høytider og merkedager bør tilbringes – nemlig i selskap med andre. Dette mener jeg er uheldig, og jeg hadde gjerne sett at media også kunne innta en annen vinkling på disse tingene enn bare den negative.

Powered by WordPress